født i Horten, norsk språkforsker, bror av Hjalmar Broch. Professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo 1900–37, generalsekretær i Videnskapsakademiet i Oslo 1924–45.
Broch var den første som gjorde bruk av moderne fonetiske prinsipper ved beskrivelsen av de slaviske språkenes lydforhold, bl.a. i Slawische Phonetik (1911). Han skrev om russiske, serbiske og ukrainske dialekter og skrev Russisk grammatikk (1936) og Lærebok i russisk (1946). Broch var også opptatt av generelle spørsmål i lingvistikken. I sine senere år arbeidet han med betonings- og rytmeforholdene i norsk østlandsuttale og blandingsspråket russenorsk. Sammen med E. W. Selmer utgav Broch en Håndbok i elementær fonetikk (1921 og senere utg.). Broch skrev også Proletariatets diktatur (1923) og oversatte bl.a. Tolstojs Anna Karenina og Dostojevskijs Brødrene Karamasov til norsk.