Ola Røkke

Ola Røkke, bureisningsprest på Rennebu, senere sogneprest i Melhus.

I 1930-årene var Ola Røkke sogneprest i Rennebu. Han så med Nerskogen muligheter for å hjelpe arbeidsløse til hjem og arbeid og for bureisingen på Nerskogen. Det er reist en bauta til minne om ham utenfor grendehuset Fjellheim.

Ola Røkke vokste opp på Røkke Østre i Skatval som nest elste sønn av Gunerius Olsen Røkke (1873-1956) og Karen Oline Kristiansdatter Røkke (1878-1952). De hadde barna Kristian f. 1898, Ola, Astrid f. 1902, Magne f. 1904, Nora f. 1907, Bjarne f. 1909, Anna f. 1911, Helga f. 1914, Oddgeir f. 1919 og Kari f. 1922. Ola giftet seg med Solveig Vikan f.1904 fra Stjørdal. De fikk barna Reidunn f. 1927, Gunnbjørn f. 1929, Kjell Eystein (1933-2008), Jorid f. 1929 og Sunniva f. 1936.

Røkke tok eksamen artium på latinlinjen ved Voss landsgymnas i 1920 og cand. teol.-graden ved Universitetet i Oslo 1925. Han begynte sin prestegjerning i Flatanger før han 26 år gammel ble utnevnt til sokneprest i Rennebu, et embete han hadde inntil 1. september 1939. Den gang var Reberg prestegard. Røkke overtok som sokneprest i Grong i 1939, men under krigen ble han forvist fra Nord- og Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdals fylker fra juni 1943, og mens han bodde hos sin bror i Halden mottok han et ønske om å reise til Finnmark hvor det var stor prestemangel.

Han fungerte som prest i Vest-Finnmark fra sitt bosted i Honningsvåg inntil høsten 1944, da han tok opphold i Skåbu, hvor Finnmark Helseheim hadde etablert seg. Han var tilbake i sitt embete i Grong fra mai 1945 og fortsatte der til 1957 bare avbrutt av et halvår som sjømannsprest i Lieth/Edinburg 1952/53. Fra 1957 var han sogneprest i Melhus der han først bodde i Prestegårdslåna frem til 1960 da kommunen overtok gården. Han tok avskjed i 1968. Som pensjonist bodde han på Vestli i Oslo. Da han var 85 år, ble han invitert til Honningsvåg i anledning Honningsvåg kirkes 100-årsdag, siden han sørget for at kirken ikke ble brent av tyskerne.