Ofoten er distriktet rundt Ofotfjorden og dens armer, lengst nordøst i Nordland. Til Ofoten regner en etter kommunereformen i 2020 vanligvis de tre kommunene Narvik, Evenes og Lødingen. Disse utgjør i alt 4212 kvadratkilometer og har 24 970 innbyggere (2024).
Administrativ inndeling
I forvaltningen avgrenses imidlertid Ofoten svært ulikt. Ofoten prosti omfatter således kommunene Narvik, Evenes og også Hamarøy, men ikke Lødingen, som hører til Lofoten prosti. Prostiets tre kommuner utgjør etter dette 5705 kvadratkilometer og har 25 639 innbyggere (2024).
Fra 2021 har Ofoten tilhørt Midtre Hålogaland tingrettsrettskrets. Denne omfatter i alt 15 kommuner, åtte i Nordland (herunder alle de tre ofotenkommunene Narvik, Evenes og Lødingen) og sju i Troms og har hovedsete i Narvik. Tingrettsdistriktets 15 kommuner utgjør etter dette 11 873 kvadratkilometer og har 169 874 innbyggere (2024).
Ofoten som områdenavn er begrenset til perioden etter 1884, året da den daværende Ofoten kommune ble delt i Evenes og Ankenes kommuner og ikke lenger var i bruk som kommunenavn. Før Ofoten ble opprettet som kommune i 1837, ble for øvrig hele den nordligste delen av Nordland regnet som en del av Salten og tilhørte for eksempel Nordre Salten prosti.
Natur
Ofoten. Fra Efjorden i Ballangen, Narvik kommune. I fjordbotnene kan lokalklimaet være gunstig og forutsetningene for planteliv gode.
Berggrunnen i Ofoten består både lengst i øst og lengst i vest av grunnfjell, hovedsakelig granitt og granodioritt, mens den midtre delen består av overliggende kambrosilurbergarter som er til dels sterkt omdannet (særlig glimmerskifer/glimmergneis og marmor).
Landskapet i Ofoten er svært berglendt med høye og spisse tinder, 44 prosent av arealet ligger over 600 meter over havet, bare 11 prosent under 60 meter over havet Særlig i øst er fjellene høye (Storsteinsfjellet 1894 meter over havet). I de indre deler er det en rekke breer (blant annet Frostisen og Gihtsejiegŋa) og innsjøer. Ofotfjorden og dens armer skjærer seg dypt inn i landet, ofte med bratte fjordsider.
Bosetning
Befolkningen er i særlig grad konsentrert til tettstedene ved Ofotfjorden; 2023 bodde 72 prosent av Ofotens befolkning i (til sammen 10) tettsteder mot 82 prosent i fylket som helhet. Narvik er det dominerende sentrum i området med 14 051 innbyggere i tettstedet (2023). Øvrige tettsteder med over 700 innbyggere (innbyggertall 2023) er: Lødingen (1431), Bjerkvik (1088), Ballangen (817), Kjøpsvik (780) og Håkvik (736).
Næringsliv og samferdsel
På strandflaten drives en del jordbruk, fisket betyr lite i den egentlige Ofotfjorden (innenfor Barøya). En rekke gruver har vært i drift, og i Narvik brytes det nå dolomitt (i tidligere Ballangen kommune) og kalkstein og kvarts (i tidligere Tysfjord kommune).
Fra Narvik går Ofotbanen til Kiruna. E6 går langs sørsiden av Ofotfjorden og krysser fjorden ved munningen av Rombaksbotn. Fra E6 i Trældal (18 kilometer nord for Narvik) fører E10 østover til Kiruna. E10 fører vestover til Lofoten og Vesterålen fra Bjerkvik innerst i Herjangsfjorden. Ofoten har stamflyplass felles med Harstad (Harstad/Narvik lufthavn, Evenes).
Ofoten har store kraftressurser. Per 2023 er det i de tre ofotkommunene bygd ut 20 vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon på 495 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 5888 gigawattimer (GWh). Største enkeltverk er Skjomen i Narvik med en maskininstallasjon på 300 MW og en midlere årsproduksjon på 606 GWh.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Pettersen, Magnus: Ofoten, 1988-, 3 b., isbn 82-90834-00-4
Fagansvarlig for Nordland
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.