norsk arkitekt. Eksamen fra NTH 1936. Praktiserte sammen med sin hustru, Karen Brochmann, i Oslo fra 1937, professor i byggekunst ved NTH 1949–56. Premiert i flere arkitekturkonkurranser. I 1963 slo han seg ned i København som arkitekturmedarbeider i Politiken, senere knyttet til Kunstakademiet.
Brochmann drev en svært omfattende publisistvirksomhet og utgav bl.a. Hus i Norge (1944), Tiden, stilen og vi (1945), Livsform og boligform (1952), By og bolig (1958) og Bedret boligbruk (1961); de tre siste som resultat av boligundersøkelser ved Selskabet for Oslo Byes Vel, der han fra 1946 var styremedlem og 1960–64 formann. I 1953 kom En bok om stygt og pent (også i dansk, svensk, finsk, tysk og engelsk utgave). Hans barnebøker, bl.a. Mariannes brev (1946) og Marianne på sykehus (1948), illustrert av ham selv, er blitt meget populære. Videre har han utgitt bl.a. Hus (1968), Haver (1971), Hus i Oslo (1971) og Bygget i Norge. En arkitekturhistorisk beretning (2 bd., 1979–81).