Oakland

34,5 prosent er hvite, 28,0 prosent er afrikansk-amerikanere, 16,8 prosent er asiater og 0,8 prosent nedstammer fra nordamerikanske urfolk. 18,1 prosent av Oaklands befolkning er av meksikansk avstamning.

Oakland har en stor dypvannshavn og er den største havnebyen i San Francisco Bay-området. Byen, som er et viktig kommersielt senter og transitthavn, er største containerhavn i USA. Nærmere 200 000 arbeidsplasser er relatert til skipstransport.

Omkring 13 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt innen engros- og detaljhandel. Det produseres blant annet prosesserte matvarer, transportutstyr, industrimaskiner, elektrisk og elektronisk utstyr og kjemiske produkter. Helsevesen, underholdningsbransjer og turisme er viktige sysselsettere. Tidligere hadde bilproduksjon og skipsverft stor betydning.

Oakland har flere universiteter, avdelinger av universiteter andre steder i California og en rekke høyskoler.

Oakland har et stort antall parker og turveier samt zoologisk hage. Den store tidevannslagunen Lake Merritt litt øst for sentrum ble USAs første offisielle naturreservat i 1870. Det er mange kunstgallerier og en rekke museer, blant annet Oakland Aviation Museum og Oakland Museum of California. Det er et yrende musikkliv, blant annet i Fox Oakland Theatre og Paramount Theatre.

Det er mange årlige festivaler og arrangementer, som Oakland Running Festival (mars), Oakland Art Month (mai), Oakland Triathlon og Oakland Half Marathon (august), Rolling Loud Music Festival (september) og Oaktoberfest (oktober).

Huchien-urfolk levde i Oakland-området i flere tusen år. I 1772 ble det kolonisert av spanske nybyggere. Den senere byen lå på en del av Rancho San Antonio. I 1842 delte arvingene opp denne. Delen som det nåværende Oakland ligger på ble kalt «Enchar» (spansk: «eikelund») etter eikeskogen i området. Her leide Moses Chase dyrkingsjord og planla byen Clinton, det senere Brooklyn. Horace Carpentier startet en fergetjeneste over San Francisco Bay i 1851 og ervervet året etter et område han kalte Oakland, etter eiketrærne på kystsletta, til utvikling av en by vest for Clinton. I 1852 utvidet Carpentier og hans ledsagere Edson Adams og Andrew Moon området, som da hadde 75–100 innbyggere og blant annet to hoteller og et båtverft. I 1854 fikk Oakland bystatus.

Byen ble valgt til endestasjon for den første transkontinentale jernbanen i 1869 og havneområdet ble utviklet etter hvert. Oakland og Brooklyn, som hadde fått broforbindelse året før, ble sammensluttet i 1872. Den første av flere elektriske trikkelinjer mellom Oakland og Berkeley kom i drift i 1891. Flyktninger etter jordskjelvet i San Francisco i 1906 doblet innbyggertallet. General Motors åpnet den første bilfabrikken i Oakland i 1916.

Det 7,1 kilometer lange brokomplekset San Francisco-Oakland Bay Bridge åpnet i 1936. Under andre verdenskrig var det mye krigsorientert industri i Oakland, blant annet skipsbygging og hermetikkproduksjon. Samtidig innvandret mange, blant annet afrikansk-amerikanske arbeidere og fattige hvite, fra andre deler av USA. Det skulle skape økonomisk konkurranse og rasefriksjoner. Den militante borgerrettsorganisasjonen Black Panthers ble stiftet i 1966.

17. oktober 1989 ble deler av San Francisco-Oakland Bay Bridge ødelagt av et kraftig jordskjelv. I 1991 trengte en ildstorm ned fra Berkeley- og Oakland-åsene og ødela mer enn 4000 hjem. Siden midten 1990-årene har det vært gjennomført store prosjekter innen utvikling og byfornyelse særlig i Oaklands sentrum- og havneområder.

• California
• Californias historie
• USA
• USAs geografi