fork. for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, organisasjon opprettet 1. januar 1995 da Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE) ble gjort permanent med et fast generalsekretariat i Wien. Medlemsland i OSSE er alle europeiske stater (inkludert Tyrkia og Kypros), USA, Canada og de åtte sentralasiatiske og kaukasiske statene som tidligere hørte under Sovjetunionen; i alt 55 medlemsland (2006). Generalsekretær fra juli 2011 er Lamberto Zannier.
OSSE er en regional organisasjon for sikkerhetspolitikk, sikkerhets- og tillitskapende tiltak, konfliktavverging, krisehjelp, arbeid for menneskerettigheter samt økonomisk, teknisk og økologisk samarbeid. Til sine fredsbevarende operasjoner kan OSSE be om militær støtte fra NATO eller EU. Organisasjonen har bygd opp flere institusjoner for å gjennomføre sine formål, bl.a. et senter for konfliktavverging og et sikkerhetsforum, begge i Wien, et kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter i Warszawa, en høykommissær for nasjonale minoriteter i Haag, et pressefrihetsombud i Wien og en voldgiftsdomstol i Genève. OSSE har egne programmer for antiterrorarbeid og en egen enhet mot internasjonal menneskehandel (trafficking). Øverste organ er møtet av landenes stats- og regjeringssjefer som finner sted annethvert år, og som etterfølges av oppfølgingsmøter, og rådet av utenriksministere, som møtes én gang årlig. OSSE har også en parlamentarikerforsamling med sekretariat i København.
Etter de politiske omveltningene i Europa rundt 1990 har KSSE, og senere OSSE, vært beskjeftiget med å løse politiske konflikter med fredelige midler. OSSE har sendt observatørkorps til en rekke land, særlig på Balkan og i tidligere sovjetisk Sentral-Asia for å forebygge konflikter og etniske motsetninger. OSSE har gjennom kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) sendt observatørkorps for å overvåke valg i en rekke land. Innenfor rammen av OSSE foregikk også forhandlingene om sluttføringen av den konvensjonelle nedrustningen i CFE-avtalen. I 1995 undertegnet OSSE-landene den såkalte Stabilitetspakten for Europa, hvor landene forplikter seg til en fredelig løsning på alle tvister om grensespørsmål og nasjonale minoriteter. Overholdelse av denne pakten var en forutsetning for at flere av landene i Øst-Europa senere skulle få medlemskap i EU eller NATO.