Nøstvetkomplekset er navnet på et sørnorsk-vestsvensk arkeologisk funnkompleks fra eldre steinalder, oppkalt etter gården Nøstvet i Ås kommune. Pollenanalyser, strandlinjedateringer og radiologiske dateringer viser at Nøstvetkomplekset er fra tidsrommet mellom 5400 og 4000 fvt.
Egentlig ligger boplassområdet på lokaliteten Sjøskogen, en husmannsplass under Nøstvet. Karakteristisk for funnlokalitetene er såkalte kjerneøkser, det vil si hakkelignende steinøkser av harde bergarter grovt formet og av og til med slipt egg, små borspisser av flint, mikroflekker, skrapere og enkelte ganger slipeplater av sandstein. Mikroflekkene har vært brukt som egg til pile- og spydspisser.
Nøstvetkulturen er best kjent fra Oslofjorden og Bohuslänkysten, der den går under navnet Lihultkulturen, men kjennes også langs norskekysten opp til Møre og Trøndelags-traktene. Boplassene har oftest vært strandbundet. På Østlandet, der landhevningen har vært sterkest, ligger Nøstvetboplassene lavere i terrenget enn Fosnaboplassene. Mens de siste gjerne ligger 120–180 meter over dagens havnivå, ligger Nøstvetboplassene 50–60 meter over havet. Ut fra strandlinjenivået ser det derfor ut som om de klassiske Nøstvetboplassene er yngre enn Fosnakompleksets boplasser.
Ervervet har vært basert på jakt og sanking. Benmateriale fra en boplass i Vestfold forteller om jakt særlig på sel og småhval, om fiske og fuglefangst. Derimot er landdyr sparsomt representert i benmaterialet. Dette tyder på en fangstkultur særlig basert på havets ressurser. Nøtteskall av hassel vitner om sanking. Det er ikke funnet husrester på boplassene, men ved utgravning på Mørekysten ble det funnet en 10–12 kvadratmeter stor hyttebunn av flak av bjørkenever og sivstrå.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.