Nubias historie

Europeiske og amerikanske egyptologer og arkeologer startet den arkeologiske utforskingen av Nubia på begynnelsen av 1900-tallet. Det er særlig to faktorer som har vært bestemmende for hvilke lokaliteter og områder som har blitt arkeologisk undersøkt: forekomsten av monumenter (festninger og templer) bygget av de gamle egypterne og arkeologiske registreringer og nødutgravninger i forbindelse med demningsbygging.

Nubias historie er derfor særlig kjent gjennom Nubia-aksjonen, en storstilt internasjonal aksjon i regi av UNESCO som hadde som mål å redde historiske monumenter i forbindelse med byggingen av Den høye Aswandemningen på 1960-tallet.

Det historiske Nubia, som definert av fagdisiplinen nubiologi, identifiseres med et større området enn der hvor nubiere har bodd i de forskjellige historiske periodene. Likevel anser dagens nubiere seg som de som bærer denne historiske arven. I dag bor nubiere bare langs Nilen nord for Ed-Debba, det vil si i den nordligste delen av Øvre Nubia, og i de delene av Nedre Nubia som ikke ble oversvømt av innsjøen bak Aswandemningen. Dessuten identifiseres dagens nubiere med folk som snakker et av de nubiske språkene, og derfor blir det svært vanskelig å identifisere nubiere blant de tidligste folkene som bodde i det historiske Nubia. De tidligste sporene etter bruk av nubiske språk finnes likevel i egyptiske kilder skrevet med hieroglyfer allerede omtrent 2000 fvt.

De eldste spor av mennesker i Nubia er fra eldre paleolitikum (omtrent 300 000 fvt.).

I det 4. årtusen fvt. var Nedre Nubia befolket av en etnisk gruppe kalt A-gruppe-folket av arkeologer. De første kobbergjenstander ble tatt i bruk av A-gruppefolket på midten av 4. årtusen. Nedre Nubia ble utsatt for egyptisk militær og handelsmessig dominans fra omtrent 3000 fvt.

Området var nesten helt fraflyttet etter at egyptiske konger fra 1. dynasti hadde sendt flere militærtog dit, og den materielle kulturen fra A-gruppe-folket forsvant.

Rundt 2500 fvt. var det en befolkningsøkning i Nedre Nubia, og arkeologene kaller folket som da bodde der for C-gruppe-folket. C-gruppe-folket handlet med Egypt – særlig under 6. dynasti. Da ble det også etablert tre høvdingedømmer i Nedre Nubia: Wawat, Irtjet og Setju.

Under borgerkrigen i Egypt i løpet av Den første mellomperioden ble C-gruppe-folket brukt som leiesoldater av egyptiske nomarker i Øvre Egypt. Nedre Nubia ble erobret av Egypt rundt 2000 fvt.

Omkring 750 fvt. løsrev et nubisk rike (Kusj) seg, og i det påfølgende hundreår (det 25. dynasti, omtrent 722–655 fvt.) var størsteparten av Egypt under nubisk kontroll. Etter at Kusj-riket gikk i oppløsning på 300-tallet evt., levde viktige trekk ved nubisk kultur og samfunnsliv videre, særlig i nord.

Nubia ble kristnet på 500-tallet, da det var tre kristne kongedømmer langs Nilen i Nubia: Nobadia i nord, Makuria i midten og Alwa i sør.

På 600-tallet evt. erobret Makuria kongedømmet Nobadia, og rundt år 1000 evt. kom sannsynligvis også Alwa med i alliansen. Det forente kongedømmet ble kalt Dotawo på det gammel-nubiske språket og var førende helt frem til 1300-tallet, med Dongola som hovedstad.

På begynnelsen av 1300-tallet ble Dotawo erobret av mamelukkene, som innsatte muslimske konger av arabisk opphav i Dongola. Det er ikke kjent hvor lenge etter denne tiden den nye formen av de nubiske statene overlevde. De første islamske statene i Nubia var Funj sultanatet i Sentral-Sudan, og Det osmanske riket i Nedre Nubia.

Den kristne religionen som markerte den nubiske middelalderen overlevde i flere århundrer etter erobringen av Dotawo, og kanskje fram til begynnelsen av 1900-tallet i følge etnografiske studier fra øyen Sai.

Nubia og andre deler av det nordlige Sudan ble erobret av Egypt i 1820–1822, og på slutten av 1800-tallet ble Nubia delt ved at Nord-Nubia ble lagt inn under Egypt og Sør-Nubia under Sudan.

Store deler av Nubia har blitt oversvømt av Aswandemningene, særlig høydemingen (Saad el-Aali) som sto ferdig i 1970. Befolkningen har blitt tvang-flyttet til andre områder i Egypt og Sudan. Den rammede nubiske kulturarven har blitt dokumentert av UNESCOs arkeologiske ekspedisjoner og forvaltes av Det internasjonale museet for Nubia i Aswan, Egypt.

• Midtøstens historie