forkortet ND eller N.Dak., delstat i USA (1889), Midtvesten, grenser mot Canada i nord, Minnesota i øst, South Dakota i sør og Montana i vest; 183 123 km2 med 639 700 innb. (2007). Hovedstad: Bismarck.
Natur
North Dakota tilhører prærien og stiger gradvis fra 225 moh. i øst til 1076 moh. i vest. Den mest fruktbare delen er Red River-dalen på grensen mot Minnesota med avsetninger fra Agassizsjøen. Klimaet er ekstremt kontinentalt. Årsnedbøren er gjennomsnittlig 430 mm for hele delstaten, gjennomsnittstemperaturen i januar er mellom –3 og –12 °C og i juli 28–31 °C, vekstsesongen fra 104 til 134 dager. Kun 1 % av arealet er skogkledd, 45 % åker og 31 % beiteland. I sørvest ligger North Dakota Badlands. Det geografiske sentrum for Nord-Amerika ligger i nærheten av Fargo.
Befolkning
Av innbyggerne (2000) var 91,7 % hvite, 4,9 % indianere, 1,2 % spansktalende og 0,6 % svarte. I dag er mindre enn 5 % av befolkningen fremmedfødte. (I 1890 og 1920 var tallene hhv. 43 % og 32 %.) Det bor en stor del norske og etterkommere etter nordmenn i North Dakota. Den tradisjonelle «Høstfesten» i Minot trekker hvert år tusener av norskættede og nordmenn. I tiden 1828–1955 ble det utgitt 50 norske aviser i North Dakota, og det undervises fortsatt i norsk ved University of North Dakota og i flere videregående skoler. Befolkningsveksten var på 0,5 % 1990–2000. 56 % av befolkningen bor i byer (2000). Største byer er Fargo, Grand Forks og hovedstaden Bismarck. I Grand Forks finnes et statsuniversitet (1883), likeså i Fargo (1890). Viktigste kirkesamfunn er lutheranerne (50 %), katolikkene (33 %) og metodistene. I tiden 1918–30 hadde delstaten en livskraftig sosialistbevegelse, Nonpartisan League, som hadde flertall i delstatsforsamlingen og guvernøren i 1930-årene, og landbrukssamvirket har også senere stått sterkt i delstaten.
Næringsliv
North Dakota ligger i et belte som antakelig har verdens største og mest mekaniserte jordbruksområder. Jordbruk med husdyrhold er viktigste næringsvei. North Dakota er en betydelig produsent av bygg, rug og vårhvete. Dessuten dyrkes linfrø, poteter, høy, havre og mais. I vest kan åkerbruk bare drives i elvedalene og kunstvannede strøk, og her foregår i stedet ekstensivt husdyrbruk. Utvinning av olje og naturgass i nordvest har etter hvert fått stor betydning. Olje ble først funnet i Tioga 1951. Garrison-demningen skaper mye elektrisk kraft. Industrien foredler jordbruksvarer og fremstiller jordbruksmaskiner. Militærbasen for Strategic Air Command i Grand Forks er en viktig økonomisk faktor.
Navnet
Navnet er etter dakotaindianerstammen av siouxfamilien; dakota, 'venn, våpenfelle'. Ofte kalt The Peace Garden State, The Sioux State og The Flickertail State, etter the flickertail, et jordekorn som er meget utbredt her.