Nord-Dakota

Nord-Dakota tilhører prærien og stiger gradvis fra 225 meter over havet i øst til 1076 meter over havet i vest. Den mest fruktbare delen er Red River-dalen på grensen mot Minnesota med avsetninger fra Agassizsjøen.

Klimaet er ekstremt kontinentalt. Årsnedbøren er gjennomsnittlig 430 millimeter for hele delstaten, gjennomsnittstemperaturen i januar er mellom –3 og –12 °C og i juli 28–31 °C, vekstsesongen fra 104 til 134 dager. Bare én prosent av arealet er skogkledd, 45 prosent er åker og 31 prosent beiteland. I sørvest ligger regionen North Dakota Badlands, kjent for sine spesielle landformasjoner. Det geografiske sentrum for Nord-Amerika ligger i nærheten av Fargo.

Av innbyggerne regnes 86,9 prosent som hvite, 5,6 prosent urfolk, 4,1 prosent hispanics og 3,4 prosent svarte (US Census, estimat 2019). I 1890 og 1920 var andelen av befolkningen som var født utenfor USA henholdsvis 43 og 32 prosent, men i dag er andelen utenlandskfødte under fem prosent. Det bor en stor del norske og etterkommere etter nordmenn i Nord-Dakota, og den tradisjonelle «Høstfesten» i Minot trekker hvert år tusener av norskættede og nordmenn. I perioden 1828–1955 ble det utgitt 50 norske aviser i Nord-Dakota, og det undervises fortsatt i norsk ved University of North Dakota og i flere videregående skoler.

North Dakota er en av de minst befolkede statene i USA. Befolkningsveksten var på 0,5 prosent i 1990–2000. 56 prosent av befolkningen bor i byer (2000). De største byene er Fargo med 125 990 innbyggere, Grand Forks med 73 170 innbyggere og hovedstaden Bismarck med 73 622 innbyggere (Census 2020).

I Grand Forks finnes et statsuniversitet (1883), likeså i Fargo (1890). De viktigste kirkesamfunnene er lutheranerne (50 prosent), katolikkene (33 prosent) og metodistene. I tiden 1918–1930 hadde delstaten en livskraftig sosialistbevegelse, Nonpartisan League, som hadde flertall i delstatsforsamlingen og guvernøren i 1930-årene, og landbrukssamvirket har også senere stått sterkt i delstaten.

Nord-Dakota sender to senatorer og én representant til kongressen i Washington D.C.

Amerikanske urfolk er den største minoritetsgruppen i Nord-Dakota med 5,6 prosent av befolkningen (Census, 2020). Om lag 60 prosent av disse bor på reservater. Det er fem anerkjente stammer i staten. De er sammenslutningen av Mandan, Hidatsa og Arikara Nation, Spirit Lake Nation, Standing Rock Sioux, Turtle Mountain Band med Chippewaindianere, og Sisseton-Wahpeton Oyate Nation.

Nord-Dakota ligger i et belte som antakelig har verdens største og mest mekaniserte jordbruksområder. Jordbruk med husdyrhold er viktigste næringsvei. Nord-Dakota er en betydelig produsent av bygg, rug og vårhvete. Dessuten dyrkes linfrø, poteter, høy, havre og mais. I vest kan åkerbruk bare drives i elvedalene og kunstvannede strøk, og her foregår i stedet ekstensivt husdyrbruk.

Utvinning av olje og naturgass i nordvest har etter hvert fått stor betydning. Olje ble først funnet i Tioga i 1951. Garrison-demningen skaper mye elektrisk kraft. Industrien foredler jordbruksvarer og fremstiller jordbruksmaskiner. Militærbasen for Strategic Air Command i Grand Forks er en viktig økonomisk faktor.

Nord-Dakota stod i 2021 for 0,29 prosent av USAs samlede bruttonasjonalprodukt, noe som er syvende minst av statene.

Da europeerne ankom Nord-Dakota hadde flere amerikanske urfolk tilhold i området. Statens urfolktradisjon står fortsatt sterkt, og den bærer kallenavnet The Sioux State etter en gruppe urfolk som har satt sitt tydelige preg på området.

Området som i dag er Nord-Dakota, kom til USA ved Louisiana-kjøpet i 1803. I 1861 ble territoriet Dakota opprettet, og 1889 ble dette delt i statene Nord- og Sør-Dakota. Nord-Dakota regnes som den 39ende staten i USA etter innlemmelsen 2. november 1889.

Fra midten av 1800-tallet var Nord-Dakota et av hovedområdene for norsk innvandring, og blant andre Sondre Norheim flyttet hit. Tørkeår og depresjonen i 1930-årene rammet Nord-Dakota hardt, og bidro til at folkemengden gikk betydelig tilbake.

• USA
• Delstater i USA
• USAs historie
• Nord-Amerikas historie
• dakota
• nordamerikanske urfolk

• US Census Bureau: QuickFacts: North Dakota