Leteboring nord for 62. breddegrad startet 1980, allerede 1981 ble det første funnet gjort på Haltenbanken, da Midgardfeltet ble oppdaget. Dette feltet er utbygd som en del av den store Åsgard-utbyggingen (i produksjon fra 1999). Det første feltet som kom i produksjon i Norskehavet var for øvrig Draugen 1993. Senere er Heidrun (1995), Njord (1997), Norne (1997), Mikkel (2003), Kristin (2005) og Urd (2005) startet opp. Havdypet på disse feltene ligger på om lag 220–400 m. Flere felt som planlegges utbygd er merket av på kartet.
Fra slutten av 1990-årene har oljeletingen også foregått på vesentlig større dyp. Man har bl.a. store forventninger til leteboringer i Vøring- og Mørebassenget i de vestlige deler av Norskehavets norske del, hvor havdypet er opptil 1500 m. I 1997 ble det store gassfeltet Ormen Lange funnet på 880 m dyp i Mørebassenget. Da det kom i produksjon i 2007, ble det det nest største gassfeltet på norsk sokkel etter Troll. Hovedreservoaret befinner seg på 2700–2900 dyp. Reservoarene til feltet Kristin ligger enda dypere, på ca. 4600 meters dyp, og trykk og temperatur i reservoaret – på henholdsvis 900 bar og 170 °C – er høyere enn i noe felt som hittil (per 2009) er bygd ut på norsk sokkel.
Sammen med store vanndyp byr barske klimatiske forhold på store tekniske utfordringer i Norskehavet.