På slutten av 1100-tallet ble katedralskoler etablert for prester i Trondheim, Oslo, Bergen og Hamar. Etter en kirkeordinans i 1539 ble katedralskolene omdannet til latinskoler.
Fra det 18. århundre ble utdanning mer utbredt i Norge. Skolemestere reiste fra gård til gård i omgangsskoler, og presten fungerte også som lærer. I 1739 fikk Norge sin første skolelov med fagene kristendom, lesing, skriving og regning. I 1757 ble Bergseminaret etablert på Kongsberg som et av de første høyere tekniske skoler i Europa. I 1784 opprettet Blaafarveværket på Modum skoler for gruvearbeidernes barn.
I 1824 ble det første offentlige lærerseminar etablert i Norge. Fra 1827 lærte elevene skriving, matematikk og sang i tillegg til katekismen. Hans Nielsen Hauge satte dype spor i åndslivet. I 1851 ble Selskabet for Folkeoplysningens Fremme med Hartvig Nissen etablert. Ole Vig drev folkeopplysning i 1850-årene. Grundtvig var sentral for norsk åndsliv. I 1860 kom Lov om almueskolevæsenet paa landet; Fastskoleloven. Det store hamskiftet gav skolen et løft. Christopher Bruun fortsatte arbeidet med folkeopplysning etter Ole Vig. Norges første folkehøyskole ble opprettet i 1864.
I 1869 kom Lov om offentlige skoler, og Norge fikk 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. Med teologiprofessor Gisle Johnson fikk haugianerne ny fremgang og grundtvigbevegelsen ble svekket i Norge. I 1875 ble amtsskoler opprettet på initiativ av Nils Hertzberg. Skolen ble gradvis løsrevet fra kirken med støtte fra Venstre, og det skapes tanker om enhetsskole. Folkeligheten i de offentlige institusjoner og i alle lag av folket særpreget Norge i forhold til Europa.
I 1889 kom Folkeskolelovene (Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne og Lov om Folkeskolen paa Landet), som skulle åpne muligheten for alle til høyere utdannelse. Jacob Aall Bonnevie var Kirke- og undervisningsminister 1889-91. I 1890 kom den første normalplanen for folkeskolen. Gymnasloven kom i 1896. I 1910 ble Volda Gymnas etablert som det første gymnaset på landsbygda i Norge. I 1913 ble Kristelig Gymnasium grunnlagt. Voss Landsgymnas ble etablert i 1916 som det første landsgymnas i Norge. I 1922 kom Normalplan for landsfolkeskolen. og 1925 Normalplan for byfolkeskolen.
På 1930-tallet var Erling Kristvik ved Volda lærarhøgskule og Anna Sethne ved Sagene Skole fremtredende pedagoger. De drev reformpedagogiske eksperimenter; Dewey-inspirert progressivisme og Bühler-inspirert egenaktivitet. I 1933 ble Volda Handelsskule etablert som den første av sitt slag utenom byene.
Statlige bevilgninger gav støtet til gullalderen i skolehistorien - bare avbrutt av annen verdenskrig. Behov for kunnskap og teknologi i samfunnet og motkultur i forhold til den dansk/norske bytradisjon gav inspirasjon til å ta utdanning. I 1936 kom Folkeskolelovene av 1936. Enhetsskole. I 1939 kom Normalplanene av 1939 med fokus på arbeidsskole-prinsippet.
Folkeskolelovene av 1959 gav obligatorisk 7-årig skolegang. I 1960 kom Læreplan for forsøk med 9-årig skole. I 1969 kom Lov om grunnskolen, og pliktig skolegang ble utvidet til 9 år. I 1974 kom Mønsterplanen av 1974 (M74). I 1987 kom Mønsterplanen av 1987 (M87). Her ble det lagt stor vekt på skolens verdiforankring.
Reform i videregående opplæring, Reform 94, gav lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Målstyring. Gudmund Hernes tiltrådte som utdanningsminister. Ved Reform 97 og ny læreplan ble Grunnskolen 10-årig. I 1998 kom Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa; opplæringsloven, som omhandler rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge. Kunnskapsløftet ble innført i 2006 med nye læreplaner for grunnskolen og den videregående skole. Dette medførte styrking av basisfagene norsk, matematikk og naturfag.
Se også
Norske forhold er også beskrevet i artiklene; fagopplæring, fjernundervisning, skolelov, folkehøyskole, friskole, grunnskolen, høyskole, videregående opplæring, voksenopplæring.