Tinfos Jernverk
Tinfos Jernverk ble opprettet i Notodden 1910 på grunnlag av vannkraft fra Tinnfoss i Tinnelva.
Av /Norsk Industriarbeidermuseum.
Lisens: CC BY NC 3.0
Bilde fra produksjonshallen ved Norsk Jernverk, tatt 05.02.1955.
/Norsk Folkemuseum.
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Sulitjelma gruber
Et arbeidslag i en av Sulitjelma-gruvene, 1932 eller 1933.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Smeltehytta
Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644. Smeltehytta som ble bygget i 1888, bilde fra slutten av 1800-tallet.
Løkken gruve
Løkken gruve ble satt i drift i 1654 av Løkken Verk. Heising av malmvogner i gruvegangene. Foto fra tidlig 1900-tall.
Av /NTNU.
Lisens: CC BY SA 4.0

Norsk bergindustrihistorie handler om hvordan bergverksdrift i Norge har blitt etablert og utviklet. Det finnes spor av metallutvinning i Norge tilbake til 1200-tallet, men de første gruvene ble etablert på 1500-tallet. Bergverksdrift har spilt en viktig rolle i norsk næringsliv siden begynnelsen av 1600-tallet, og er blant de eldste eksportindustriene i landet.

Før 1500

De første spor av metallutvinning i Norge finnes i Oslofeltet, der det sannsynligvis ble skjerpetsølv og jern fra 1200-tallet. I middelalderen var oftest kalkstein eller kleberstein byggemateriale for kirker, blant annet Nidarosdomen.

1500–1600-tallet

Den første ordinære gruve var Gullnes Kobberverk i Telemark i 1524–1537. I 1538 oppsto de første mutingssedler for skjerping. I 1539 ble den første bergordning innført. Akersberg gruve og gruvene i Telemark er nevnt i Agricolas publikasjon i 1556. Fossum jernverk i Skien ble etablert i 1542, og Hakadal omtrent samtidig. En tid var det 18 små jernverk i drift på blant annet Næs, Fossum, Ulefoss, Fritzøe, Bærum, Eidsvoll og Froland. De var basert på trekullsmelting. På Ytterøy i Trondheimsfjorden ble det utvunnet kobber tidlig på 1500-tallet.

Kobberforekomstene i Trøndelag ble drevet fra begynnelsen av 1600-tallet; Kvikne kobberverk fra 1630, Røros Kobberverk fra 1644, Løkken Verk fra 1652, Selbu kobberverk fra 1713 og Folldal verk 1741. Den første effektive masovn ble reist ved Bærums Verk i 1622. Sølvforekomsten i Sandsvær i Kongsberg ble funnet i 1623, og driften av Kongsberg sølvverk ble igangsatt.

Bygningsstein fra fjordene langs sørlandskysten ble eksportert til blant annet Amsterdam. I 1675 ble funnet kobberforekomster ved Åsterudtjern på HolleiaRingerike.

1700–1800-tallet

I årene 1737–1815 ble alunskifer brutt ved Alunverket i Ekebergskrenten i Oslo. Fra 1753 ble marmor drevet i Lier blant annet til Marmorkirken i København. Farrisdammen i Larvik ble bygget i betong i 1767. I 1773 ble Blaafarveværket etablert for utvinning av kobolt. I 1789 ble gruvene ved Åsterudtjern på Holleia i Ringerike utvidet for produksjon av kobolt.

Fra 1842 ble nordmarkitt fra Grefsen og Grorud i Christiania anvendt til bygninger i Hamburg og til Oscarsborg festning. Fra 1870-tallet var iddefjordsgranitt dominerende som bygningsstein. I 1840–1850-årene ble svovelkis tatt ut fra Ytterøen gruver for produksjon av svovelsyre ved Leren Kromfabrikk i Trondheim. Produksjon av svovelsyre kom i gang ved Lysaker Chemiske Fabrik i 1858. Svovelkis ble brutt fra 1865 på Vigsnes og senere på Varaldsøy og på Stord. Sulitjelma Gruber kom i drift i 1888. På 1890-tallet fulgte Kjøli gruve og Killingdal gruve nord for Røros, rundt 1900 Løkken Verk og Folldal Verk.

På 1800-tallet fikk koboltproduksjonen et oppsving, og etterhvert kom også nikkelgruver i drift: Ringerike Nikkelverk, senere i Bamble, Askim, Sigdal, Evje og tilslutt Senja og Skjækerdalen. Leeren Chromfabrik ved Lerfossen i Trondheim startet produksjon av krom-farger i 1837 og kjøpte krom fra Feragenfeltet ved Røros og Alvdal. På midten av 1800-tallet ble et stort antall apatitt-forekomster funnet og utnyttet i Kragerø-området til gjødsel-produksjon. I 1872 ble apatittforekomst funnet i Ødegården i Bamble.

Etter 1900

Norsk Jernverk ble etablert i 1946 og startet drift på magnetitt og hematitt i Mo i Rana i 1964 på malm fra Dunderlandsdalen. A/S Sydvaranger (1907) ble Norges største bergverk. På begynnelsen av 1900-tallet ble titan-malm brutt i Kragerøfeltet. Rutil kom fra blant annet Blåfjell gruver i Sogndal, fra 1916 ilmenitt fra Storgangen i Egersundfeltet og fra 1960 Tellnes. På begynnelsen av 1900-tallet ble en rekke molybden-forekomster satt i produksjon; Kvina og Knaben, og i Telemark; Dalen og Bandaksli. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS ble stiftet i 1916. I 1931 ble det bygget et smelteverk i Thamshavn der svovel ble utvunnet direkte fra svovelkis.

Fra 1950-tallet ble en rekke kis- og kobberforekomster satt i produksjon: Bleikvassli, Skorovas, Tverrfjellet, Bidjovagge, Joma, Lergruvbakken på Røros og Repparfjord. I 1988 startet Nikkel og Olivin AS brudd på noritt i Ballangen i Nordland for utvinning av nikkel, kobber, olivin og pukk.

I dag gir naturstein størst inntekter fra bergindustrien. Larvikitt (1906), Iddefjordsgranitt, granitt fra Flisa og Trysil. Skifer brytes på Otta og i Oppdal. I Trøndelag og Nordland gir marmor størst eksportinntekt. I Alta brytes kvartsskifer. I Hellvik mellom Egersund og Sirevåg drives ut kvitstein i form av labradoritt, som knuses til singel og eksporteres til flere land, der den brukes til veidekke (hvit asfalt) og i bygningsindustrien.

Det meste av kalksteinen i Norge går til sementproduksjon. Franzefoss Bruk A/S tar ut kalk i Brevik og Bærum. I Møre og Romsdal produseres Hustadkalk. Videre produseres kalk i Verdal i Trøndelag, og i Nordland produseres kalk fra Drevja i sør til Kjøpsvik i nord. Norsk Jernverk driver også et kalkbrudd i Mo i Rana. A/S Olivin ble etablert i 1948 og startet uttak av olivin (dunitt) i Vanylven.

Kvarts og feltspat med høy renhet til porselen-produksjon er tatt ut på begge sider av Oslofjorden siden 1700-tallet. Pegmatitt-ganger gir råstoff til blant annet Porsgrunds Porselænsfabrik AS, som ble etablert i 1885. De senere år brukes i stedet nefelinsyenitt til keramisk industri. På Stjernøy i Troms startet North Cape Minerals AS produksjon i 1961.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørn Ivar Berg (red.): Bergverk i Norge – kulturminner og historie. Fagbokforlaget 2016.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg