Norman Schwarzkopf

Schwarzkopf var sønn av en offiser, og vokste delvis opp i Iran, hvor faren var utplassert. Han ble utdannet i Teheran, Genève og Frankfurt, før han vendte tilbake til USA for å ta fatt på sin militære utdanning; først ved Valley Forge Military Academy & College, deretter uteksaminert ved US Military Academy, West Point, 1956. Han studerte også ingeniørfag ved University of Southern California samt ved US Army War College. Han gjennomgikk spesialisering ved Fort Banning og tjenestegjorde i 187^th Airborne Infantry Regiment ved Fort Campbell.

Schwarzkopf tjenestegjorde ved Berlin-brigaden fra 1960 til 1961, da Berlinmuren ble bygd, og underviste ved West Point før han ble sendt til Vietnam første gang i 1965. Han hadde en rekke stillinger i det amerikanske forsvaret, og ble utnevnt til brigadegeneral i 1978, deretter generalmajor og sjef for 24^th Mechanized Infantry Division, Fort Stewart i 1982. Han deltok i den amerikanske invasjonen av Grenada i 1983 og Panama i 1989.

Han ble forfremmet til generalløytnant og sjef for I Corps, Fort Lewis i 1986, deretter til firestjerners general i 1988, og utnevnt til øverstkommanderende for US Central Command, ved MacDill Air Force Base i Tampa, Florida. Som sådan deltok han i planlegging av operasjoner for å forsvare oljefeltene i Golfen, noe som ble realitet da Irak invaderte og annekterte Kuwait i 1990.

Schwarzkopf ble utnevnt til øverstkommanderende for de allierte styrkene i den vellykkede krigen mot Irak og frigjøringen av Kuwait i 1991, kjent som Operation Desert Storm. Han trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste i august 1991, etter å ha takket nei til tilbud om å bli sjef for den amerikanske hæren.

I 1992 utga han selvbiografien It Doesn't Take a Hero.

• Golfkrigen
• Vietnamkrigen
• USAs forsvar
• Iraks historie