Norges Lotteforbund

Norges Lotteforbund har (2024) 18 lokalforeninger med cirka 751 medlemmer. Forbundskontoret er på Akershus festning.

Medlemskap og engasjement i NLF er basert på frivillighet, under mottoet «For Hjem og Fedreland». Organisasjonen er politisk uavhengig og har to formål:

1. å arbeide for å styrke nasjonens forsvars- og beredskapsvilje.
2. å dyktiggjøre personell som i fredstid, ved kriser og væpnet konflikt kan arbeide i og for totalforsvaret.

1 2019 ble formålsparagrafen endret, og NLF ble en kjønnsnøytral organisasjon, åpen for begge kjønn.

Norges Lotteforbund ble stiftet som Norske Kvinners Frivillige Verneplikt (NKFV), 19. mars 1918. De første oppgavene besto særlig av å skaffe til veie sanitetsutstyr, særlig enkeltmannspakker, utdanning av kokker og til andre stillinger innen kjøkkentjenesten, samt å utstyre militære anlegg og bygninger med inventar som gjorde det triveligere for soldatene. Organisasjonen sto også for kurs i gassvern og sanitet for sivilbefolkningen. Gjennom 1930-tallet tok NKFV til orde for økte bevilgninger til Forsvaret.

Medlemmer av NKFV stilte opp til støtte for norske avdelinger under overfallet på Norge i april 1940. I 1943 ble organisasjonen tvangsoppløst av det norske naziregimet, før den ble reorganisert i 1945, under navnet Norges Lotteforbund. Flere medlemmer deltok i motstandskampen, blant annet i Milorg.

Etter krigen reorganiserte Norske Kvinners Frivillige Verneplikt seg under navnet Norges Lotteforbund, og innledet samarbeid med det nye Heimevernet i 1947. I 1957 besluttet Stortinget at mobiliserbare lotter skulle stilles på lik linje med annet frivillig personell i Forsvaret, under benevnelsen Kvinner i Forsvaret reservepersonell. Fra 1989 fikk lotter anledning til å inngå personlig avtale med militært tjenestested om mobiliseringsdisponering (A-lotte). Et samarbeid med Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) ble inngått i 1982.

• totalforsvaret
• Forsvaret

• Skår, Astrid: 70 år for hjem og fedreland : Lottene, 1998, isbn 82-994410-0-5