Norges Postsparebank – Store norske leksikon

Fra lanseringen i januar 1950. Den gang var tilbudet kun sikker sparing mot renter, og synliggjort ved den røde innskuddsboka. Den «røde bok» ble populær, og senere kom andre banktilbud.

Plakat.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Nybygget i Akersgata 68 i Oslo var Postsparebankens hovedkontor fra 1969.

Leif Ørnelund (1974)/Oslobilder.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Egne bankmerker i kundenes sparebankbøker bekreftet innskuddene i «banken som alle kan nå».

Brosjyre.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Norges Postsparebank var en norsk statseid bank opprettet ved lov av 10. desember 1948, og i virksomhet fra 1950.

Norges Postsparebank hadde sitt hovedkontor i Oslo og betjente lenge sine sparekunder via postkontorene. Senere og etter at tjenestetilbudet ble utvidet, ble det etablert distriktskontorer og bankfilialer rundt i landet.

Innskuddene finansierte i første omgang andre statsbanker med politiske formål. Av disse var Kommunalbanken viktig ved lån til gjenreising av Norge på 1950-tallet. Lånene gikk til å finansiere utbygging av samferdsel, skoler og andre prioriterte samfunnsformål.

Senere ble slike lån gitt direkte fra Postsparebanken, også til private næringsbygg. Bankens egne sparekunder kunne også få innvilget lån. Ved utgangen av 1974 hadde Postsparebanken utlån på vel 1,6 milliarder kroner. 24 prosent av utlånene var til elektrisitetsverk, 19 prosent til skoler, 16 prosent til ruteskip og ferger, 16 prosent til boligbygg og 13 prosent til industri- og forretningsbygg.

Banken skiftet i 1992 navn til Norges Postbank og ble i 1995 sammensluttet med Postgirokontoret (opprettet 1943) til Postbanken. Denne ble i 1999 overtatt av Den norske Bank, mens poststedene fortsatt sto for tjenesteutførelsen noen år. Banken ble senere en del av DNB, mens banktjenestene ble integrert og merkevaren Postbanken ble borte.

Historikk

Ideen om en norsk postsparebank kom alt i 1879 og ble stadig fremmet de neste ti-årene med klare argumenter både for og mot. At Postverket og dets personale var for, kan ikke overraske noen. Heller ikke at bankene og bankforeningene var imot. Derimot var det interessant å betrakte myndighetenes og politikernes holdning til spørsmålet om opprettelse, og denne diskusjonen fortsatte lenge etter at banken ble etablert.

Tilbud til kundene og gevinst for Postverket var én sak. Det som foranlediget opprettelsen av banken er derimot mindre kjent. Planene for godkjenning lå klart alt under okkupasjonen men ble lagt bort ved fredsslutningen. Gjenreisningen av landet tok all oppmerksomhet siden det var mye som skulle bygges opp. Knapphet på byggevarer var en sak, men myndighetene manglet også kapital.

Formålet

«Banken på postkontoret».

Pengeluke på postkontoret

Av Ukjent fotograf/Norges Postmuseum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Når planene om en postsparebank igjen ble tatt fram hadde regjeringen en klar målsetning: Gjennom den nye banken skulle staten få inn «uproduktiv kapital» som befant seg ute blant folk, og som heller burde fanges opp og benyttes til å gjenreise landet. Til samme formål ble postkontorene også benyttet til å selge premieobligasjoner.

Trass protester fra bankhold og ingen stemmer fra borgerlige politikere i Stortinget, ble Norges Postsparebank opprettet ved egen lov hvor staten garanterte for innskudd. Banken ble en nasjonal suksess som over flere ti-år kunne overføre penger til de andre statsbankene, men også foreta direkte utlån til samferdsel, skoler, industribygg ute i distriktene. På den måten hadde man motargumenter mot de som hevdet at Postsparebanken «robbet distriktene for kapital».

Tjenestetilbudet

De siste ti-årene ble Postsparebanken stadig mer lik andre sparebanker, med flere innskuddstilbud, lønnskontoordning, valuta-salg, utlån og nettbank med betalingskort.

Illustrasjon.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Mens folk flest gikk i «vanlige banker» for å låne penger, ble Postsparebanken en trygg oppbevaring av sparepengene. Postkontorene hadde rutiner og personale som allerede handterte pengetjenester, og dette skapte tillit. Dessuten var det kortere vei, og enklere å gå «på posten» enn å oppsøke de mer høytidelige banklokalene som gjerne lå langt unna.

Tilbudene til kundene startet med den røde postsparebankboka som etter hvert ble omtalt som «reiselommeboka» siden det var enkelt og sikkert å benytte på feriereiser – til Norden og Vest-Tyskland. Senere kom blå bok (langtidssparing), grå bok (skattefri sparing) og gullbok (høyrentekonto), i tillegg til reisevaluta, reisesjekker og lønnskonto. Her brukte Postsparebanken egne kontantkort i stedet for sjekker.

Utlån direkte til privatpersoner som hadde konti i Postsparebanken ble også mulig, først og fremst til bolig og investeringsformål innenfor de rammer myndighetene satte. På slutten av sin virksomhet var bankens tjenestetilbud nokså likt øvrige bankers, og med nettbankløsninger ble det ikke lenger noe fortrinn å kunne utføre banktjenester «på nærmeste postkontor».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Bergh, Trond: Fra fædrelandssag til storbank: Norges Postsparebank 1950–1975
Thue, Lars: Alltid underveis: Postverkets historie gjennom 350 år (1997)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Postbank

Johan Seglsten