Syrias kjemiske våpen og Norge

FNs sikkerhetsråd vedtok 27. september 2013 resolusjon nr. 2118 (2013) med pålegg til Syria om å kvitte seg med sine kjemiske våpen. Norge bidro politisk til denne løsningen; deretter til å sette den ut i livet gjennom økonomiske bidrag, og ved å stille et sivilt skip for frakt av kjemiske midler fra Syria, og militær eskorte til denne.

Avtalen, og den påfølgende destruksjonen av syriske kjemiske stridsmidler, omfattet spesielt sarin. Også etter dette var det flere tilfeller der kjemiske våpen, vesentlig klorgass, ble brukt under krigen i Syria. En slik hendelse fant blant annet sted i april 2018, da Frankrike, Storbritannia og USA svarte med et rakettangrep mot mål som angivelig bidro til produksjon av slike stridsmidler. Norske myndigheter uttrykte forståelse for dette angrepet, men at det ikke var aktuelt for Norge å delta.

FN-resolusjonen fulgte et politisk initiativ fremmet av Norges utenriksminister Espen Barth Eide under det nordisk-baltiske utenriksministermøtet i Visby, Sverige 2.–3. september, som så ble fulgt opp av USA og Russland på toppmøtet i G20-gruppen i St. Petersburg, Russland, 5.–6. september. De åtte statsrådene fremmet en felles appell, datert 3. september, til Sikkerhetsrådets medlemmer om å behandle spørsmålet om kjemiske våpen spesielt, i lys av rapporter om flere gassangrep i Syria. Rådet hadde tidligere ikke lykkes i å enes om en resolusjon om krigen i Syria.

Etter Sikkerhetsrådets vedtak, og Syrias aksept av pålegget, ble iverksettingen planlagt av Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) satt inn i Syria for å forberede ødeleggelse av våpnene under internasjonalt oppsyn. Norge ble tidlig spurt om å bistå i destruksjonen. FN, Russland og USA ba Norge ta i mot mellom 300 og 500 tonn saringass, og opptil 50 tonn sennepsgass – tilsvarende rundt halvparten av Syrias kjemiske stridsmidler. Regjeringens ekspertgruppe konkluderte, i samråd med blant andre USA, med at Norge ikke var best egnet for å destruere gassen. Dette ble så, 25. oktober, offentliggjort som regjeringens beslutning.

Norge tilbød derimot å bidra til den internasjonale operasjonen, OPCW–UN Joint Mission (med den maritime komponenten Operation Recsyr), på annet vis. 14. november 2013 kunngjorde utenriksminister Børge Brende at Norge hadde tilbudt et sivilt lasteskip for transport av kjemiske våpen fra Syria, samt en fregatt for militær eskorte. Deretter, 6. desember, tilbød Norge og Danmark et felles bidrag for uttransportering av stridsmidlene, med hvert sitt sivile transportskip og en fregatt.

Forsvarsdepartementet ga 29. november Forsvaret i oppdrag å iverksette deployering av en norsk fregatt, KNM Helge Ingstad, som seilte fra Marinens hovedbase Haakonsvern i Bergen, med kurs for operasjonsbasen i Limassol, Kypros 2. desember. Den skulle der gjøre seg klar for å påbegynne oppdraget, sammen med den danske fregatten Esbern Snare, ved årsskiftet. Den dansk-norske styrken ble stilt under dansk ledelse, med norsk nestkommanderende.

KNM Helge Ingstad seilte med en besetning på ca. 180 mann, inklusive spesialister innen sanitet og håndtering av kjemiske våpen, samt personell for styrkebeskyttelse fra Marinens jegervåpen, og med kommandørkaptein Per Rostad som skipssjef. Norske soldater er også med på å bemanne lasteskipet Taiko, med spesialister fra flere fagmiljø i Forsvaret, herunder på kjemiske stridsmidler samt operatører fra Marinens jegervåpen. Det danske marinefartøyet seilte med ca. 130 mann. Fregatten KNM Helge Ingstad ble i mai erstattet av kystvaktfartøyet KV Andenes – som tidligere deltok i Golfkrigen, etter Iraks invasjon av Kuwait i 1990.

Oppdraget til de militære fartøyene var å eskortere de sivile transportskipene, norske Taiko og danske Ark Futura. Etter en mindre forsinkelse ble første frakt av komponenter til kjemiske stridsmidler fra Latakia gjennomført 7. januar 2014 – om bord i det danske lasteskipet, eskortert av de to fregattene. Norge har også bidratt økonomisk til operasjonen. Den andre frakten ble gjennomført 27. januar og den tredje 10. februar, begge ved bruk av det norske lasteskipet.

Containerne med de kjemiske stridsmidlene fraktes ut i internasjonalt farvann i Middelhavet. En del lastes over i amerikanske spesialskip utenfor Italia, og destrueres om bord i disse; det øvrige materialet fraktes av andre skip til England og Tyskland for destruksjon. Noen stridsmidler ble samtidig uskadeliggjort inne i Syria.

Operasjonen ble forsinket i forhold til opprinnelig plan, og Norge besluttet i mars 2014 å forlenge sin deltakelse. Norge deltok deretter til operasjonen ble sluttført i slutten av juni – etter endt oppdrag.