Norge - videregående opplæring

Norge - videregående opplæring, utdanning som bygger på grunnskolen.

Opplæringen er en del av den helhetlige norske grunnopplæringen (grunnskole + videregående opplæring) og fører frem til studiekompetanse, fag- eller svennebrev eller annen avsluttet yrkeskompetanse eller delkompetanse.

Etter fullført grunnskole har eleven etter opplæringsloven av 1998 rett til tre års heltids videregående opplæring. Utdanningen må tas ut i løpet av en femårsperiode, og innen utgangen av det året eleven fyller 24 år. Det er spesielle regler for avvik fra dette og for elever med rett til spesialundervisning.

Yrkesfaglig opplæring gir elevene mulighet til å gå ut i yrkeslivet etter tre til fem år. Den studieforberedende opplæringen kvalifiserer elevene etter tre år til opptak til studier ved høyskole eller universitet.

Opplæringstilbud for alle

Det er ingen øvre aldersgrense for å søke videregående opplæring. Voksne født før 1. januar 1978 som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, fikk i 2000 rett til videregående opplæring i inntil tre år. Retten gjelder også innvandrere med oppholdstillatelse dersom de ikke har fullført tilsvarende videregående opplæring i hjemlandet. Fylkeskommunen er også pliktig til å sørge for videregående opplæring for voksne, men kan også samarbeide med studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner o.l. om å gi tilbud til voksne søkere. Opplæringstilbud for voksne skal være tilpasset den voksnes arbeids- og livssituasjon. Realkompetanse skal vurderes i forhold til aktuelle læreplaner for fag, som kan være både fellesfag og programfag. En vurdering av realkompetanse er likeverdig med en standpunktkarakter. Godkjent realkompetanse i et fag er likeverdig med bestått i faget. Godkjent realkompetanse skal dokumenteres med kompetansebevis.

Struktur

Fra skoleåret 2006/07 ble reformen Kunnskapsløftet innført i videregående opplæring. Den er en videreføring av den omfattende reformen fra 1994. Målet er å fjerne strukturelle hindringer for at ungdom gjennomfører opplæringen. Det skal skje ved at elevene møter en tilbudsstruktur som i stor grad gir dem mulighet til å få ønsket opplæring uavhengig av bosted, økonomi og alder. Det er innført nye fagplaner og en ny fag- og timefordeling. Den generelle delen av læreplanverket for grunnopplæringen er beholdt, men et nytt kapittel om prinsipper for opplæringen gjelder for alle fag og på alle nivåer i grunnskolen og videregående opplæring. Det er laget fagplaner for gjennomgående fag fra første årstrinn i grunnskolen til siste år i videregående opplæring. Fra skoleåret 2006/07 ble de nye fagplanene innført på 1. trinn, fra 2007/08 på 2. trinn og fra 2008/09 på 3. trinn i videregående opplæring. Det som før het «studieretning», heter «utdanningsprogram», og det som tidligere het «studieretningsfag» heter nå «programfag». Det første året i opplæringen heter videregående trinn 1 (Vg1), deretter følger videregående trinn 2 (Vg2) og 3 (Vg3).

Videregående opplæring består av 12 forskjellige utdanningsprogram. Tre av disse er studieforberedende, og ni er yrkesfaglige. Det første året velger elevene utdanningsprogram. Det andre og eventuelt tredje året kan elevene velge programområde innen utdanningsprogrammet. Fagopplæringen består normalt av to års opplæring i skole og ett års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedriften, kan opplæringen strekke seg over to år («2 + 2-modellen»). Bedrifter som gir opplæring av lærlinger, må være godkjent av yrkesopplæringsnemnda i fylkeskommunen. Lærlinger med krav på spesialundervisning skal tilbys individuell opplæringsplan.

Undervisningen i den offentlige videregående opplæringen er gratis, mens kostnadene for skolemateriell og lærebøker er blitt dekket av elevene selv. Noen yrkesfaglige utdanningsprogram krever personlig verneutstyr, uniform og/eller kostpenger. Slike kostnader må elevene dekke selv. Fra skoleåret 2007/08 innføres gratis læremidler i videregående opplæring over en treårsperiode enten i form av utlån eller som stipend. Alle elever får et ikke-behovsprøvet stipend som skal dekke andre utgifter elevene har. Siden digital kompetanse er kommet inn som en ferdighet elevene skal tilegne seg i alle fag, går det i retning av at det blir stilt krav til elevene at de skal ha en bærbar pc. Hvorvidt den skal være gratis, er et politisk stridsspørsmål. Statens lånekasse for utdanning gir støtte til videregående opplæring.

I 2005 var nesten 91 % av alle 16–18-åringer i Norge registrert som elev eller lærling i videregående opplæring. Da var det 213 683 personer i videregående opplæring under opplæringsloven. Høsten 2005 var det over 32 000 lærlinger. De utgjorde 15 % av dem som var i videregående opplæring. Ved utgangen av 2004 hadde bare 62 % av elevene som begynte i videregående opplæring i 2000, og som senere fikk læreplass, avlagt fag- eller svenneprøve. Hver fjerde lærling brukte mer enn normert tid, og 13 % sluttet uten å avlegge prøve.

Ved siden av de offentlige videregående skolene finnes det også private videregående skoler. Flest elever har de private videregående skolene med studieforberedende program. I 2005 gikk 13 000 elever i frittstående (private) videregående skoler. Lov om frittstående skoler ble høsten 2005 utvidet til å gjelde videregående skoler i tillegg til grunnskoler. Det arbeides politisk (2006) med å reversere loven slik at det fra skoleåret 2007/08 vil kreves at private skoler må drives enten på religiøst grunnlag, etter en anerkjent pedagogisk retning eller være en sertifisert internasjonal skole for å få statlig tilskudd.

I Norge har 70 % av befolkningen fullført videregående utdanning (2008).

Eksamen og vurdering

Læreplanen i det enkelte faget bestemmer om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal være eksamen i faget, om eksamen er obligatorisk eller skal trekkes for elever, om eksamensformen er skriftlig, muntlig eller praktisk eller en kombinasjon av disse formene, og om eksamen skal være lokal i regi av fylkeskommunen eller sentralt gitt av Utdanningsdirektoratet.

Nasjonale prøver ble gjennomført på 1. årstrinn i videregående opplæring i 2005. De ble i så stor grad boikottet av elevene at de ikke fikk noen verdi. En ekspertvurdering av prøvene viste dessuten at prøvene i sin opprinnelige form heller ikke holdt mål. Nasjonale prøver i videregående opplæring er siden ikke blitt fulgt opp, og det er uklart (2006) om det i fremtiden vil bli innført nasjonale prøver i annen form i videregående opplæring.

Elevene blir vurdert med og uten karakterer. Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til individuell vurdering. Den skal være basert på læreplanens mål og skal gi uttrykk for om eleven har nådd målene. Vurderingen skal gi tilbakemelding om elevenes faglige utvikling, gi signal om hva som er godt og dårlig, og rettlede og inspirere i videre arbeid og utvikling. Det skilles mellom individuell vurdering med karakterer og individuell vurdering uten karakterer. Det skal legges vekt på muntlig og skriftlig tilbakemelding, oppfølging og veiledning i forhold til de mål eleven arbeider mot. Ved vurdering uten karakter skal skolen hvert halvår gjennomføre minimum én samtale med hver enkelt elev, og bedriften med hver enkelt lærling/lærekandidat. Vurdering med karakter gis som terminkarakter, standpunktkarakter og eventuelt som eksamenskarakter. Karakterskalaen går fra 1 til 6, med 6 som beste karakter. For bestått kreves som regel karakteren 2 eller bedre. Det gis atskilte karakterer i orden og oppførsel med «God», «Nokså god» og «Lite god». En praktisk fag- eller svenneprøve er den avsluttende vurderingen for lærlinger. Lærekandidater kan også gå opp til en kompetanseprøve som viser det nivået opplæringen har ført frem til. I begge prøvene brukes karakterene «Bestått meget godt», «Bestått» eller «Ikke bestått».

Vitnemål

All oppnådd kompetanse skal dokumenteres, med kompetansebevis eller vitnemål, eventuelt også med fag- eller svennebrev. Elevene får vitnemål etter fullført og bestått treårig videregående opplæring i skole. Vitnemålet dokumenterer studiekompetanse eller yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. Vitnemål kan også være en samlet dokumentasjon for dem som har oppnådd yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev. For å få fag- eller svennebrev må eleven ha fullført og bestått den teoretiske og praktiske delen av fag- eller svenneprøven. Opplæring som ikke kan dokumenteres med vitnemål, fag- eller svennebrev, skal dokumenteres med kompetansebevis. Et kompetansebevis dokumenterer alt fra et mål i et fag til fullført treårig, eventuelt fire- til femårig videregående opplæring som ikke er bestått.

Rådgivning og veiledning

Alle videregående skoler har en sosialpedagogisk rådgivningstjeneste og en karriereveiledningstjeneste som samarbeider med fylkeskommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT) og oppfølgingstjenesten. Rådgiveren skal hjelpe elevene med å finne seg til rette i videregående opplæring. Dette gjelder enten eleven har faglige vansker, sosiale eller emosjonelle vansker. Elevene i videregående opplæring kan søke hjelp hos PPT. Tjenesten gir råd og veiledning om problemer av personlig, sosial og faglig karakter. Rådgiverne har taushetsplikt. Med elevens samtykke kan PPT samarbeide med familie, skolen eller andre instanser. Pedagogisk-psykologisk tjeneste foretar sakkyndig vurdering overfor elever med rett til spesialundervisning, eller som har spesielle behov. Rådgivningstjenesten ved skolene skal hjelpe elevene med å komme i kontakt med PPT. Oppfølgingstjenesten i fylkene arbeider med og for ungdom som har rett til videregående opplæring til og med det året de fyller 21 år. Elever kan bli kontaktet av oppfølgingstjenesten og spurt om de trenger hjelp dersom de faller ut av opplæringen. Oppfølgingstjenesten skal hjelpe elever med å finne tilbud om opplæring som fører frem til formell kompetanse eller arbeid. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre offentlige instanser som har ansvar for ungdom. Elevene kan også selv ta kontakt ved å henvende seg til nærmeste skole eller inntakskontor.

Administrasjon og styring

Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for videregående opplæring og fastsetter rammebetingelsene i lover, forskrifter, læreplaner og rundskriv. Som departementets utøvende organ har Utdanningsdirektoratet ansvaret for utviklingen av videregående opplæring. Direktoratet har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med opplæringen, samt forvaltningen av embetsstyringen og sentrale lover og forskrifter. Fylkeskommunene driver den videregående opplæringen med tilskudd fra staten og har ansvaret for opplæringstilbudet, sørger for skolebygninger og utstyr og ansetter personalet. De fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene styrer fagopplæringen i fylkeskommunen. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring består av representanter for partene i arbeidslivet og er departementets organ for å utvikle fag- og yrkesopplæringen.

Alle videregående skoler skal ha et skoleutvalg hvor rektor, de ansatte, skoleeier og elever er representert. Utvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Utvalget kan fungere som styre for skolen, men ingen grupper kan ha flertall alene. Videre skal skolene ha elevråd og skolemiljøutvalg. I miljøutvalget skal elevene ha flertall.

Nettstedet www.vilbli.no gir en oversikt over videregående opplæring. Nettstedet er opprettet av fylkeskommunene, Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsdirektoratet. Her kan rådgivere, karriereveiledere og søkere til videregående opplæring finne oppdatert og kvalitetssikret informasjon om videregående opplæring.

Om skolehistorie, se Skole og utdanning i Norge.

Utdanningsprogram

Yrkesfaglige

Bygg- og anleggsteknikk
Design og håndverk
Elektrofag
Helse- og oppvekstfag
Medier og kommunikasjon
Naturbruk
Restaurant- og matfag
Service og samferdsel
Teknikk og industriell produksjon

Studieforberedende

Idrettsfag
Musikk, dans og drama
Studiespesialisering

Se også Skole og utdanning i Norge.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 31.07.2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Videregående skole

Svein Magne Sirnes

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

8. september 2011 skrev Svein Askheim

Det bør vel presiseres at dette gjelder for Norge? Jeg vil foreslå titelen Norge - videregående opplæring for å falle naturlig under Norge - skole og utdanning og f. eks. Danmark - skole og utdanning.

14. oktober 2011 svarte Kjell-Olav Hovde

Fikset dette men glemte å melde fra i kommentarfeltet. Nå er det gjort. Takk for bra påpekning.

Kjell-Olav

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.