De vanligste norske enkronemyntene: 1) Oscar 2 type II (1877–1904). 2) Haakon 7 type I (1908–17). 3) Haakon 7 type II (med hull) (1925–51). 4) Haakon 7 type IIIB (1953–57). 5) Olav 5 type I (1958–73). 6) Olav 5 type II (1974–91). 7) Harald 5 type I (1992–97). 8) Harald 5 type II (liten med hull) (1997–). De to første var i 800/1000 sølv, de senere har vært i kobbernikkel. – Oscar 1 type I med pålydende verdi 1 krone/30 skilling, ble kun preget i 1875. Haakon 7 type IIIA kun i 1951.
Norge – mynt. Om det norske myntvesens utvikling i middelalderen og under foreningen med Danmark, se daler, mark og mynt.
Da Norge ble skilt fra Danmark 1814, var det året i forveien innført et nytt myntsystem, hvoretter hovedmynten, riksbankdaleren (nominelt = 2 kr), ble delt i 6 mark à 16 skilling, et system som i Danmark holdt seg til 1873. Den gamle skillemynten, utmyntet etter det eldre specie- og kurantdalersystem, forble imidlertid i omløp her i landet også etter 1813. Riksbankregningen fikk derfor ikke tid til å trenge igjennom før den ble avskaffet i 1816. Speciemyntsystemet ble nå innført på ny. Spesidaleren var delt i 5 ort eller mark, og orten ble delt i 24 skilling, daleren altså i 120 skilling. Det ble myntet ut 91/4 spesidaler på en kølnsk mark fint sølv (233,856 g).
Denne myntordningen varte til kronemyntsystemet ble innført 1873 og 1875. I førstnevnte år ble kronen, med bibehold av sølvmyntfoten, stilt i forhold til spesidaleren, slik at denne ble delt i 4 kr à 100 øre. I 1875 tiltrådte Norge den skandinaviske myntkonvensjon og gikk over til gullkronefot. Kronen = 1/2480 kg fint gull, ble hovedmynt, og delt i 100 øre. Av hovedmynt ble det preget 20-kroner og 10-kroner (henholdsvis 124 og 248 på 1 kg fint gull). All sølv- og bronsemynt ble skillemynt; av denne ble det preget 2- og 1-kroner, 50-, 25- og 10-ører i sølv og 5-, 2- og 1-ører i bronse.
Etter den første verdenskrig ble gullmyntfoten suspendert. Sølvmynten ble fra 1924 erstattet med mynter av kobbernikkel (75 % kobber, 25 % nikkel). Fra 1964 preges dessuten 5-kroner i samme metall. 10-kronemynten, som utgis fra 1983, har en annen sammensetning (81 % kobber, 10 % sink, 9 % nikkel). Ved spesielle anledninger er det preget minnemynter.
Under begge verdenskriger førte mangelen på myntmetall til trykking av skillemyntsedler med pålydende 1 og 2 kroner (bolsjeviker), og til anvendelsen av jern – under den annen verdenskrig også sink – som myntmetall.
I 1972 stanset utmyntingen av 1- og 2-ører som sluttet å være lovlig betalingsmiddel fra 1974. Myntutgaven av 1958 ble avløst av en myntserie med nytt preg, og for 5-ørens vedkommende av mindre format. 5-ører og 25-ører ble siste gang preget i 1982, og opphørte å være lovlig betalingsmiddel 1984. 10-øren opphørte som betalingsmiddel 1. mars 1993.
En ny myntrekke ble innledet i 1994, da en ny 20-kronemynt ble satt i omløp. Deretter fulgte ny tikrone (1995), 50-øre (1996), énkrone (1997) og femkrone (1998).
Pengesedler
De første norske pengesedler ble utstedt av Bergenskjøpmannen Jørgen thor Møhlen i 1695, i medhold av en kongelig forordning av 22. juni samme år. Norges Bank har siden opprettelsen i 1816 hatt enerett på å utstede pengesedler i Norge. (Under kamphandlingene i 1940, da forbindelsen med seddelbanken ble brutt i perioder, ble det utstedt nødsedler mange steder i landet.) Etter innføringen av gullmyntfot i Norge 1875 ble sedlene påført bankens løfte om at de kunne innløses mot pålydende verdi i gull; denne garantien ble sløyfet etter 1945. Norges Bank utsteder nå (2006) sedler i valørene 1000, 500, 200, 100 og 50 kroner. 10-kronerseddelen ble utstedt inntil 1984, 5-kronerseddelen inntil 1964. Se også penger.
I Norge, som fra 1825 sorterte under Finansdepartementet, ligger siden 1962 under Norges Bank. Inntil da hadde mengden av utmyntet skillemynt vært fas ...
Les mer