Norge – maleriets endrede situasjon

Mot slutten av 1990-årene var det tydelig at maleriet ikke lenger hadde en så dominerende plass som det hadde blant kunstartene i 1980-årene. Det er også skjedd en ny ideologisering av bildet; oppmerksomheten går fra det som skjer på billedplanet, til det som ligger utenfor billedflaten; forholdet mellom verk, institusjoner, samfunn, kjønn og resepsjon stilles i fokus. Interessen flyttes fra hvordan bildet er laget til hvordan bildet fungerer og inngår i ulike sammenhenger. Viktigere enn bildets fysiske ramme er rammen av teori og ideologi. Fra modernismens fokusering på de formale sider plasseres verket i en bred ramme av kulturelle, sosiale og estetiske faktorer. Av kunstnere som har markert seg i en slik kontekst, kan nevnes bl.a. Mari Slaattelid og Bjarne Melgaard.

Litt inn på 2000-tallet er billedkunsten i vid forstand et svært sammensatt fenomen. En rekke retninger og tendenser lever side om side, mens den gamle motsetningen mellom abstrakte og figurative uttrykk er blitt mindre interessant. Like klart er det at det tradisjonelle maleriet nå bare er ett av flere uttrykk, ved siden av fotografi, video, installasjoner, performance, konseptkunst av forskjellig slag, digital kunst, bl.a. som internettkunst.

Men samtidig med denne utviklingen ser man at det «gammeldagse» tradisjonelle figurative maleriet lever videre, både det som knytter an til den klassiske tradisjonen og det som står friere i forhold til denne. Da Odd Nerdrum i 2003 emigrerte til Island, ble det mindre diskusjon om begrepene kitsch og kunst. Innen det tradisjonelle landskapsmaleriet har søsknene til Karl Erik Harr, Jan og Eva Harr, markert seg gjennom mange år. Arne Borring, en av våre få utendørsmalere, har laget en serie bilder med fine Oslofjord-motiver, Vebjørn Sand har bl.a. malt i Antarktis, mens Trine Folmoe og Natalie Holland hver på sin måte har tatt opp temaer der kvinnens rolle står sentralt. Rolf Groven har i over 30 år holdt den rendyrkede politiske kunsten levende. Andre har markert seg med personlige uttrykk, som bl.a. Hilde Vemren, Kira Wager og Elisabeth Bjørnsen Werp.