Norge er inndelt i 19 fylker. Fylkesinndelingen bygger på de gamle administrative enheter fra middelalderen, og er uttrykk for den betydelige selvstendighet de lokale organer hadde i eldre tid; viktige avgjørelser ble fattet på fylkestingene. Etter rikssamlingen og etter som kongemakten ble styrket, ble fylkene brukt som administrative redskaper for kongens embetsverk. I spissen for styret i hver landsdel ble det satt en lendmann, som ble knyttet til kongens hird, fikk jord i veitsle og ble tatt til rådgiver i riksstyret. I 1308 ble lendmannsstillingene avskaffet og fylkesinndelingen erstattet av en sysselinndeling. Syslene ble kalt for len og sysselmannen kongelig lensmann eller lensherre. Etter eneveldets innføring i 1660 ble betegnelsen len byttet ut med amt (1662), og lensmannen ble kongens befalingsmann. Etter hvert ble tittelen amtmann vanlig. Antallet amter økte til 15 i 1690, 17 i 1837 og 20 i 1866 (med to byamter, Christiania og Bergen). Siden Bergen i 1972 gikk inn i Hordaland, er antallet fylker 19. Navnet amt ble endret til fylke i 1918.