Nordsjøen er havet mellom mellom Norge, De britiske øyer og det europeiske fastlandet. Det er et randhav til Atlanterhavet.

Avgrensning

Nordsjøen med avgrensning mot tilstøtende hav
Nordsjøen med avgrensning mot tilstøtende hav
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

I sør grenser Nordsjøen mot Atlanterhavet gjennom stredet ved Dover. Nordsjøen står også i forbindelse med Atlanterhavet gjennom sundene mellom Skottland, Orknøyene og Shetlandsøyene. I nord trekker man grensen mot Norskehavet langs den 61. breddesirkel fra 0° 53ʹ vestlig lengdegrad til norskekysten, og i øst danner linjen Lindesnes–Hanstholm på Jylland grensen mot Skagerrak.

Areal og dyp

Bunntopografi
Bunntopografien er gitt i meter.
Bunntopografi
Lisens: CC BY SA 3.0
Doggerland for 8000 år siden.
England og Skottland var forbundet med fastlandet ved slutten av siste istid. Dogger hills ligger nå 15 meter under havoverflaten.

Arealet er 575 000 kvadratkilometer, og det midlere dypet er 94 m, noe som gir et volum på 54 000 kubikkilometer. Den dypeste delen av Nordsjøen er cirka 400 meter (i Norskerenna). I den sentrale delen er det flere grunne banker, blant annet Doggerbank på 13–16 meter, som var land for 8000 år siden. Lengst i nord ligger Vikingbanken vest for Bergen.

Vannmasser og strømmer

Temperaturforholdene varierer svært med lokalitet og årstid. Saltholdigheten er størst i vest, der atlanterhavsvann trenger inn, og her kan den være over 35 promille. I østlige deler er saltholdigheten under 34 promille, og lokalt og tidvis enda et par promille lavere.

Med det permanente strømsystemet transporteres det relativt saltfattig vann nordover ut av Nordsjøen med Den norske kyststrømmen. Jyllandstrømmen går nordøstover utenfor nordvestkysten av Jylland og inn i Skagerrak. Inn i Nordsjøen strømmer atlanterhavsvann nordfra, dels i vest og dels som en strøm langs vestskråningen av Norskerenna. I den sentrale delen av Nordsjøen er strømmene svake og varierer med vinden.

Tidevann

For øvrig er de periodiske tidevannsstrømmene sterkt fremtredende, særlig i den sørlige og vestlige delen (opptil 1–2 meter per sekund). Tidevannet er svært sammensatt og danner et komplisert mønster. Mens tidevannet langs den norske sørkysten er ubetydelig, kan det i den sørlige delen av Nordsjøen bli en forskjell på flo og fjære på 4–7 meter. I tillegg til dette kan man ved uheldige kombinasjoner av vind (storm fra nordvest) og tidevann få ødeleggende stormflo.

Tilførende elver

Mange vannrike elver munner ut i Nordsjøen. Rhinen og Maas utgjør de største med 2900 kubikkmeter per sekund, Elbe 856, Weser 358, Humber 250, Tay 170 og Sira 130 kubikkmeter per sekund følger etter på lista. Nordsjøen er utsatt for mye forurensing, både fra elvene og fra virksomheten til havs (oljeboring, skipstrafikk).

Geologi

Felt og funn på norsk side i Nordsjøen
Per 2020 er 66 felt i drift på norsk side i Nordsjøen.

Nordsjøen ligger på den nordvesteuropeiske kontinentalsokkelen. Berggrunnen er som landområdene i sør og sørvest, og er dermed mye yngre enn den som finnes på land i Norge.

Nordsjøen består av to avsetningsbassenger; Sørlige Nordsjøen har avsetninger fra karbon, mens Nordlige Nordsjøen, mellom 58 og 62° nordlig breddegrad, har tertiær- og kvartæravsetninger på opptil 3000 meter. Nordsjøbassengene er atskilt av en undersjøisk rygg, Ringkøbing–Fyn-ryggen. I begge bassengene er det saltavsetninger fra perm, zechstein-salt. De tykkeste avleiringene finnes nær midtlinjen mellom britisk og norsk sokkel. Her finnes nord–sørgående sedimentfylte grøfter; Sentraltrauet og Vikingtrauet, som inneholder en rekke forekomster av olje og naturgass.

I Sørlige Nordsjøen er den kullførende sandsteinen fra karbon viktig som kildebergart for mange gassforekomster, som her ligger i en porøs ørkensandstein fra perm og er fanget opp under et lokk av steinsalt. I Sentrale og Nordlige Nordsjøen er en svart skifer, Kimmeridgeskifer, viktig som kildebergart for både olje og gass. Ekofisk-forekomstene ligger i en oppsprukket krittkalkstein under et lokk av tett skifer. Oljefeltene i Statfjord-området har porøse sandsteiner fra øvre trias og jura som reservoar. Gassfeltene i Frigg-området er knyttet til porøs sandstein fra eldste del av tertiær.

Ved slutten av siste istid fantes et sammenhengende landområde mellom Danmark, Tyskland og England. Havet sto for 20 000 år siden 120 meter lavere enn i dag, fordi så mye vann var bundet som is i isbreene. Mot Norge grenset dette flate slettelandet nesten mot den 100 kilometer brede havarmen i Norskerenna. Nordsjølandet ble benyttet av jegergrupper under istiden og like etter, og det er funnet en mengde bein og tenner av mammut og andre dyr. Etter hvert som breene smeltet bort, steg havnivået, og hele området ble oversvømmet. Nord-Amerika var særlig viktig for havstigningen fordi brekappene der var så mye større enn den over Skandinavia.

Økonomisk betydning

Nordsjøen er oppdelt i økonomiske soner etter midtlinjeprinsippet. Denne oppdelingen har betydning både for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og for fiskeriene.

I Nordsjøen drives det fiske på en rekke fiskesorter (torsk, hyse, sild, makrell, flyndre og andre). Det er et av de mest beferdede havene, med noen av verdens viktigste havner ved sine kyster.

Politiske forhold

Nordsjøens delelinjer
Delelinjene i Nordsjøen.
Av .

Nordsjøen er inndelt i maritime soner, fastsatt av de enkelte kyststatene i samsvar med havretten. De økonomiske sonene, og kontinentalsokkelen til kyststatene, er hovedsakelig avgrenset etter midtlinjeprinsippet, som først ble fastlagt i Genèvekonvensjonen om kontinentalsokkelen fra 1958, og som også er en del av havretten. Alle kyststatene har tiltrådt og er parter i FNs havrettskonvensjon av 1982.

Norge ratifiserte opprinnelig ikke denne 1958-konvensjonen, ettersom den setter grensen ved en dybde på 200 meter eller så langt ut som det den gang var teknisk mulig å utnytte naturforekomstene, det såkalte utnyttelseskriteriet. Under et slikt lovregime i havretten ville den norske delen av kontinentalsokkelen i Nordsjøen bare strekke seg ut til Norskerenna, som på ethvert punkt er dypere enn 200 meter. FNs havrettstraktat av 1982 endret definisjonen av kontinentalsokkel ettersom den omfatter « ...den naturlige forlengelse av dens landterritorium til ytterkanten av kontinentalmarginen, eller ut til en avstand av 200 nautiske mil fra grunnlinjene».

Avgrensingen av kontinentalsokkelen til Norge ble fastlagt i avtaler med Storbritannia og Danmark i 1965. Vest-Tyskland, som i henhold til midtlinjeprinsippet bare ville få et lite område, brakte, sammen med Danmark og Nederland, saken inn for den internasjonale domstolen i Haag. Her fikk Vest-Tyskland medhold, og den endelige grensen mellom disse landene ble avtalt og ratifisert i 1970.

Tidligere navn

Tidligere ble det brukt forskjellige navn om Nordsjøen, ofte slik at enkelte deler ble fremhevet, for eksempel Englands hav, Jyllands hav, Nordsjø og Vesterhav. Etter mønster av det tyske navnet Nordsee er Nordsjøen blitt det alminnelige navnet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Er det ikkje litt svakt at «Delelinjene i Nordsjøen» (bilete) peikar til Wikipedia? Riktignok er det til tysk Wikipedia, men eg er no sikker på at det er vel so gode artiklar her på SNL som ein heller kan peike til.

svarte Knut Barthel

Hei, Tor-Ivar!
Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg kan fjerne denne lenken. Det er ingen slik mulighet i rubrikken for "kort beskrivende tittel av motivet".
Jeg la derfor inn en lenke til SNL-artikkelen om delelinjer til slutt i artikkelen.
Wikipedia-artikler varierer i kvalitet. Denne tyske artikkelen er pålitelig etter det jeg kan se.
Hilsen Knut

svarte Tor-Ivar Krogsæter

Takk for denne oppklåringa. Det kan jo vere greit ogso for andre lesarar å vite at lenkja vidare er truverdig.

svarte Anne Eilertsen

Lenken i bildeteksten går til Wikipedia for å vise at bildet er hentet derfra, det er ikke ment som en «les mer»-lenke. Men det er godt å vite at artikkelen er pålitelig.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg