Bosetning og næringsaktivitet er særlig basert på utnyttelse av naturressursene. Tradisjonelt har jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon, vært viktigst. Selv om primærnæringene har gått kraftig tilbake (7,5 % i 2003), er de fortsatt av stor betydning i mange kommuner. Nordland ligger på 5. plass blant landets fylker med hensyn til andelen av sysselsatte innen primærnæringene (2004), og andelen ligger klart over gjennomsnittet for fylkene. Etter 1945 fikk Nordland en storstilt utbygging av industri basert på utnyttelse av vannkraft og mineralske råstoffer, men denne var stort sett avsluttet i 1970-årene. Siden har sysselsettingen i industrien gått til dels betydelig tilbake. Parallelt med nedgangen i primærnæringene og industrien har de tjenesteytende næringene sysselsatt en stadig økende andel av de yrkesaktive i fylket. En stor del av denne veksten har falt på Bodø og ligger bak byens betydelige økning i andelen av fylkets folkemengde. Etter 1980-årene er det lagt til rette for utvikling av en del statlig tjenesteyting i enkelte andre av de større tettstedene i Nordland, bl.a. Brønnøysund, Mo i Rana, Sortland og Narvik.
Jord- og skogbruk
Nordland har 593 900 dekar jordbruksareal i drift (2004). I mange tiår er de små, tungdrevne og avsidesliggende bruk i atskillig utstrekning blitt nedlagt. Gjennomsnittsstørrelsen og antall store bruk har dermed økt, og fylket har nå gjennomsnittlig større gårdsbruk enn landet som helhet (153 mot 148 daa 2004). Av 3795 bruk (over 5 dekar) i 1999 var 2352 (61,4 %) over 100 dekar, mot 55,6 % for landet som helhet. Noen av de beste jordbruksområdene finnes på Sør-Helgeland. Her kan det så vidt dyrkes korn, men det betyr lite økonomisk. Lav sommertemperatur begrenser jordbruksproduksjonen til hovedsakelig gressproduksjon og beitemark. Grønnsakproduksjonen er liten, men på de fleste bruk dyrkes det litt poteter. Husdyrhold er viktigst, særlig storfe og sau. Mens fylket har 5,8 % av landets jordbruksareal, har det 7,1 % av storfeholdet og 8,3 % av saueholdet. Det holdes også noe geit.
Av den produktive skogen på 5,4 mill. dekar er ca. 49 % barskog og 51 % løvskog, hovedsakelig bjørk. Gran har sin naturlige utbredelse nordover til Saltfjellet, lenger nord består barskogen av furu. Dagens skogbruk er konsentrert til skogbygdene på indre Helgeland og i Salten og er særlig viktig i kommunene Grane og Hattfjelldal. Avvirkningen til salg var 99 900 m3 i 2003, dette utgjør bare om lag 1/8 av den årlige tilveksten i fylkets skoger. Fylket har ingen treforedlingsindustri, men sagbruk og trebearbeidende industri. Størst er Nesbruket ved Mosjøen.
Fiske
Tidligere var yrkeskombinasjonen jordbruk/hjemmefiske med deltakelse i lofotfisket om vinteren den viktigste næringsvei i kystbygdene. Etter hvert har antall fiskere blitt betydelig redusert, samtidig som fiske er blitt ene-/hovedyrke for en stadig større del av fiskerne; i 1996 for ca. 3/4 av alle de registrerte fiskerne. I 1960 var det registrert 13 600 fiskere mot 4008 i 2003. Nordland er det fylke som har flest fiskere; særlig er fiske viktig i Lofoten, Vesterålen og stedvis i Helgeland.
Fiskeflåten består overveiende av mindre båter. Norsk-arktisk torsk er det viktigste fiskeslag, og torskefangsten utgjorde 2002 37 % og 61 % av den ilandbrakte fangsten etter hhv. vekt og verdi. Viktigst i denne sammenheng er lofotfisket februar–april. Kystfiske etter sild og sei er også viktig, mens ringnotflåten og ferskfisktrålerne særlig fisker utenfor Finnmark og i Barentshavet. Fisket skaper en rekke arbeidsplasser på land, bl.a. ved produksjon av tørrfisk, frossenfisk, sildolje og -mel. Nordland er nr. 2 av landets fylker etter slaktet fisk ved fiskeoppdrettsanlegg etter Hordaland. I 1996 ble det slaktet 56 032 tonn fisk ved slike anlegg, 17,4 % av mengden for hele landet.
Industri og bergverk
Industri og bergverk domineres av to bransjer: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, særlig fiskeforedling, og metaller. Disse to bransjene hadde 2003 hhv. 31,3 % og 15,9 % av industriens sysselsetting i fylket. Fiskeforedlingen, som har store sesongvariasjoner, finnes særlig i Lofoten, Vesterålen og deler av Salten. Metallindustrien er basert på elektrisk kraft, og består i vesentlig grad av Mosjøen Aluminiumverk og Elkem ASA Salten Verk i Sørfold (ferrosilisium). Norsk Jernverk i Mo i Rana ble nedlagt i 1996. Norsk Hydro, som produserer bl.a. mineralgjødsel og kalksalpeter i Glomfjord, er en betydelig virksomhet selv om den kjemiske industrien i fylket samlet bare sysselsetter 6,7 % av de sysselsatte i industrien. Verkstedindustrien sysselsetter i alt 20,7 % av de ansatte i industrien, viktigst er metallvareindustrien med 7,7 %. Ellers merkes mange mindre bedrifter i transportmiddelindustrien med bl.a. mindre skipsverft og mekaniske verksteder.
Rana Gruber i Dunderlandsdalen utvinner jernmalm. Bleikvassli Gruber i Hemnes ble nedlagt 1998. I tillegg utvinnes en rekke ikke-metalliske mineraler; talkgruve i Rana, kvartsittbrudd i Gildeskål, dolomittbrudd i Sørfold og Ballangen, og kalkstein i Tysfjord som benyttes av sementfabrikken der. Rana er den største industrikommunen selv etter nedleggelsen av koksverket og den malmbaserte driften i jernverket; stålproduksjonen er nå basert på skrapjern. Narvik er viktig som lagringssted og utskipningshavn for jernmalm fra de nordsvenske malmgruvene.
Industrien for øvrig er preget av små bedrifter i en rekke bransjer, alt etter lokalt råstoff og lokale tradisjoner. Som erstatning for tapte industriarbeidsplasser har fylket fått en del statlige arbeidsplasser, bl.a. i Brønnøy (Brønnøysundregistrene) og Rana (bl.a. avdeling av nasjonalbiblioteket).
Energi
Elektrisitetsforsyning til om lag 136 600 abonnenter formidles gjennom distribusjonsnett som eies av bl.a. Helgeland Kraftlag A/L, Bodø Energi AS, Lofotkraft I/S og Narvik Energiverk. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og noen større kraftforetak. Nettoforbruk av elektrisk energi i 1997 var i alt 9213 GWh.
Midlere årsproduksjon av vannkraft innen fylket er 14 565 GWh; dette utgjør 12,2 % av landets totale produksjon. Av produksjonen skjer 38 % i Rana/Hemnes (5510 GWh), 20 % i Svartisenområdet (2832 GWh i Rødøy, Meløy og Glomfjord) og 9 % i Skjomen ved Narvik (1306 GWh). Totalt er det 64 vannkraftstasjoner med en maskininstallasjon på mer enn 1 MW i drift i dette fylket (2005). Gjenværende utbyggbar vannkraft er ca. 11 776 GWh midlere årsproduksjon (14,6 % av landets totale gjenværende potensial), hvorav 3602 GWh er vernet.