kommune i Finnmark fylke, ligger på begge sider av Porsangens ytre del, omfatter Magerøya, den nordøstlige delen av Porsangerhalvøya og den vestlige delen av Sværholthalvøya.
Kommunen het til 1950 Kjelvik, etter et fiskevær på Magerøya som ikke ble gjenreist etter den annen verdenskrig. Nåværende grenser er fra 1984, da den vestlige delen av Magerøya ble overført fra Måsøy kommune.
På Magerøya finnes Norges nordligste punkt (utenom Svalbard), Knivskjelodden (71°, 11' 8" n.br.), et stykke nordvest for det mer kjente Nordkapplatået.
Natur
Berggrunnen i Nordkapp består hovedsakelig av sandstein og ulike skifertyper, hovedsakelig fra eokambrium på fastlandet. På Magerøya er berggrunnen noe yngre, og her finnes også noen mindre områder med gabbro og granitt. Sandsteinen er lite motstandsdyktig, og etter landhevningen i tertiær har is og elver skåret inn dype og brede fjorder og daler. Noe skjærgård utenfor Gjesvær. For øvrig er kysten stort sett ubeskyttet.
Kysten er preget av steile skrenter ned mot havet, og de øverste lagrekkene av sandstein danner flate platåer. Sandsteinens forvitringsprodukter danner et dårlig jordsmonn, og dette sammen med den værharde kysten forklarer at vegetasjonen er fattigere enn i indre deler av Finnmark. Likevel finnes over 200 plantearter, de fleste av arktisk type.
Det finnes ikke produktiv skog i kommunen, men i lune dalfører kan det vokse bjørk og seljekratt.
Bosetning
Praktisk talt hele kommunens befolkning er bosatt i de to tettstedene Honningsvåg og Nordvågen og i tettbebyggelsene Gjesvær, Skarsvåg og Kamøyvær, alle på Magerøya. Den sterke konsentrasjonen henger sammen med gjenreisningen etter den annen verdenskrig, da man la vekt på utbygging av steder med gode havneforhold. Den sterkeste veksten har falt på Honningsvåg.
Folketallet i kommunen var voksende til et stykke ut i 1960-årene, men har senere avtatt betydelig, bl.a. som følge av utviklingen innen fiskeriene, med overgang fra mindre til større havgående fartøyer, samt overbeskatning av de viktigste fiskeslagene. I tiårsperioden 1995–2005 sank folketallet med 12,7 %.
Næringsliv
Honningsvåg er etter Båtsfjord fylkets største fiskevær etter verdien av den ilandførte fangsten (2002). Fiskeindustrien har derfor en dominerende plass i næringslivet. Det finnes også bedrifter som yter andre tjenester til fiskeflåten, som mekanisk verksted.
Næringslivet i de tre andre tettstedene er nesten fullstendig dominert av fiske og fiskeforedling. I alt 86 % av industriens sysselsatte er å finne i næringsmiddelindustrien (2003).
Turisme spiller en betydelig rolle. Finnmarksposten kommer ut en gang ukentlig, og Finnmark Dagblad i Hammerfest har utvekslingsavtale med avisen. Kommunen har også egen uavhengig lokalradio, Radio Nordkapp.
Samferdsel
Honningsvåg har hurtigruteanløp. E 69 går fra E 6 i Olderfjord, langs vestsiden av Porsangen, i undersjøisk tunnel under Magerøysundet og videre over Magerøya til Nordkapp. Fastlandsforbindelsen (Fatima) ble åpnet 1999. Fylkesveier fører fra E 69 til alle tettbebyggelsene. Ved Nordmannset ligger Honningsvåg lufthavn, Valan.
Offentlige institusjoner
Honningsvåg er undervisningssenter med bl.a. videregående skole og fiskerfagskole. Nordkapp svarer til Nordkapp sogn og prestegjeld, Hammerfest prosti i Nord-Hålogaland bispedømme. Nordkapp lensmannsdistrikt ligger i Vest-Finnmark politidistrikt og hører under Hammerfest tingrett. Kystverkets regionkontor for Troms og Finnmark er også lagt til Honningsvåg.
Historikk og kultur
Kommunens store turistattraksjon er Nordkapp, som ofte feilaktig fremstilles som Norges nordligste punkt, utbygd med opplevelsessenter. Nordkapp er et ca. 300 m høyt platå, med fjellsider som stuper bratt ned mot sjøen.
I Honningsvåg ligger Nordkappmuseet. Honningsvåg kirke er en langkirke i tre, bygd 1855. Tegnet av arkitekt J.W. Nordan. På Sarnes sør på Magerøya er det gjort boplassfunn som anslås å være ca. 10 000 år gamle.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1973) er delt av gull og rødt ved et enkelt venstre trappesnitt; gjengir stilisert Nordkapp-profilen.
Navnet
Navngitt 1553 av en engelsk ekspedisjon, siste ledd av lat. caput 'hode', brukt i betydningen 'nes, odde'.