Nord-Trøndelag

Fylkesvåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

fylke som grenser til Sør-Trøndelag i sør, til Sverige i øst, til Nordland i nord og har en kyststripe som strekker seg fra Bølefjorden 30 km sørvest for Namsfjorden i sør til øya Leka i nord og med skjærene Ertenbalen nordvest for Hortavær som nordligste punkt i fylket. Grensen mot Sør-Trøndelag deler Fosenhalvøya i sør–nordretningen, slik at Nord-Trøndelag omfatter den østlige delen av Fosenhalvøya mot Trondheimsfjorden. Grensen krysser fjorden, og på østsiden går grensen 30 km øst for Trondheim i sørøstlig retning til riksgrensen mot Sverige. Fylkets sørlige del, som vesentlig har avløp til Trondheimsfjorden, kalles ofte Inntrøndelag og deles gjerne i Stjørdal i sør og Innherred i nord. Den nordlige del av Nord-Trøndelag regnes til Namdalen.

Nordre Trondhjems amt ble opprettet i 1804 ved deling av daværende Trondhjems amt, nåværende navn fra 1919.

Navnet Trøndelag kommer av norrønt Þrændal, og er sammensatt av folkenavnet þrændr og lǫg, 'lov, lovområde'; trøndernes lovområde.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet (godkjent 1957) har et utbøyd gull kors mot en sølv bakgrunn; gjengir sagaens beretning om Olav Den Helliges skjold.

Geologi og landformer

Gneis og gneisgranitt av grunnfjellsalder dominerer i den vestlige delen av fylket (Ytre Namdalen og indre deler av Fosen). Disse bergartene finnes også i området mellom Snåsavatnet og Verdalen, sør i Lierne og i deler av Børgefjell. Berggrunnen i hele dette området er av grunnfjellsalder, stedvis påvirket av den kaledonske fjellkjededannelsen i vest, lite påvirket i øst. Ellers i fylket er berggrunnen av helt overveiende kaledonsk opprinnelse. Her dominerer omdannet leirskifer,  sandstein og kalkstein, særlig i de østre deler av fylket. Mange steder er disse avsetningene gjennomsatt av yngre eruptive bergarter, særlig i øvre deler av Namdalen. I kontaktsonen mellom dem er flere forekomster av svovelkis, særlig i Grongfeltet i Indre Namdal og i Meråker øverst i Stjørdalen, og av jernmalm, bl.a. i Malm vest for Beitstadfjorden.

Landformene i Nord-Trøndelag er sterkt preget av strøkretningen i den kaledonske fjellkjedefoldingen med fjorder og daler som for en vesentlig del løper sørvest–nordøst (i indre del av Trondheimsfjorden, Snåsavatnet, øvre del av Namdalen m.m.) og sprekker på tvers av dette (Namdalen nedenfor Grong, Innerfolda m.m.). Ved slutten av siste istid ble store mengder sand og leire avsatt på grunn havbunn, som siden ble hevet ca. 100 m ute ved kysten og opptil 200 m i indre strøk. Disse områder danner vide sammenhengende jordbruksarealer øst og nord for Trondheimsfjorden og i ytre Namdal. Innenfor ligger brede, skogrike daler atskilt med lave fjellområder. Mot grensen mot Sverige kommer fjellene opp i 1200–1500 moh., høyest er Jetnamsklumpen (1513 moh.) i Store Børgefjell ved grensen mot Nordland. Høyest sør for Snåsa er Fongen (1441 moh.) i Meråker på grensen til Sør-Trøndelag. Kysten er sterkt innskåret av fjorder med en betydelig utviklet strandflate med et utall øyer, bl.a. i kommunene Leka og Nærøy, men først og fremst i Vikna. Av fylkets areal ligger 38 % under 300 moh. og 22 % over 600 moh., herav bare vel 2 % over 900 moh. Denne andelen er lavere enn for noe annet fylke, med unntak av Oslofjordfylkene og Finnmark. 49 % av arealet ligger over grensen for produktiv skog. Ferskvann utgjør vel 7 % av fylkets areal.

Befolkning og bosetning

I tiden 1950–70 hadde Nord-Trøndelag en befolkningsvekst (0,35 % i årlig gjennomsnitt) som var godt under landet som helhet (0,84 %). Særlig i 1960-årene var veksten lav, og i de fleste kommunene i Namdalen gikk folketallet ned i denne perioden. I 1970-årene økte befolkningen noe raskere enn i resten av landet (0,67 % mot 0,55 % i årlig gjennomsnitt), men etter 1980 har veksten vært godt under landsgjennomsnittet igjen, i perioden 1995–2005 gjennomsnittlig 0,07 % årlig mot 0,58 % i landet som helhet.

I 1950-årene hadde alle fylkets hoveddeler vekst i folketallet. I 1960-årene hadde fortsatt Stjørdal/Verdal (søndre del av kommunene i Inntrøndelag) befolkningsvekst, alle de øvrige hovedområdene tilbakegang. Steinkjer-området og Ytre Namdalen fikk en midlertidig vekst i 1970-årene, mens alle hovedområdene med unntak av Stjørdal/Verdal har hatt tilbakegang siden; 1995–2005 var tilbakegangen størst i Indre Namdal med gjennomsnittlig 0,9 % årlig. Det er også ulikheter i utviklingen mellom kommunene innenfor hovedregionene med stort sett vekst i de sentrale kommunene og tilbakegang ellers. Særlig har tilbakegangen etter 1980 vært stor i Indre Namdal og enkelte av kommunene ytterst på kysten samt i Verran (nedleggelse av jerngruvene i Malm). Sterkest vekst har Stjørdal hatt, en kommune med betydelige vekstimpulser fra Trondheim. Levanger/Verdal/Inderøy og Namsos har også hatt noe vekst etter 1980.

Bosetningen er tettest i lavlandet rundt Trondheimsfjorden og nedre del av Namdalen langs  Namsen. Store deler av Namdalen forøvrig har svært spredt bosetning. I 2005 bodde 55,6 % av befolkningen i tettsteder, mot 77,6 % i landet som helhet. De største tettstedene (2011) er Steinkjer (11 750 innb.), Stjørdalshalsen (11 185 innb.), Levanger (9138 innb.) og Verdalsøra (7838 innb.), alle langs øst- og nordsiden av Trondheimsfjorden, og Namsos (9537 innb.) ved utløpet av Namsen i Namdalen. Videre har Skogn (Levanger), Malm (Verran), Straumen (Inderøy) og Leksvik ved Trondheimsfjorden, Mediå (Grong) i Indre Namdal, Rørvik (Vikna) og Kolvereid i Ytre Namdal over 1000 innbyggere.

Kommuner og tettsteder med bystatus

- Levanger (Kjøpstad siden 1836)- Namsos  (Ladested siden 1845)- Steinkjer (Ladested siden 1857)- Stjørdalshalsen, Stjørdal (Vedtatt av kommunestyret 1997)- Verdalsøra, Verdal (Vedtatt av kommunestyret 1998)- Kolvereid (i Nærøy kommune, vedtatt 2002)

Kolvereid er i 2011 Norges minste by med et innbyggertall på 1552

Administrasjon, skoler m.m

Steinkjer er sete for fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon. Det er 15 videregående skoler i fylket herav tre private; to av skolene har naturbrukslinje (tidl. landbruksskoler). Det er fire folkehøyskoler i fylket, i Grong, Skogn, Inderøy og Verdal. Høgskolen i Nord-Trøndelag, HiNT, har avdelinger i Steinkjer, Levanger, Namsos.

Fylkets to sykehus er Innherred sykehus i Levanger og Namdal sykehus i Namsos, men driver undervisning også i Stjørdal (trafikklærerutdanning) og i Verdal (teaterutdanning).

Fylket har to dagsaviser: Trønder-Avisa (Steinkjer) og Namdalsavisa (Namsos). For øvrig kommer åtte lokalaviser ut 2–3 ganger ukentlig. NRK/Nord-Trøndelag har hovedkontor i Steinkjer og lokalkontor i Namsos. Nord-Trøndelag fylkesgalleri er etablert i kulturhuset i Namsos. På Værnes sete for Luftforsvarsverket, region Trøndelag.

Nord-Trøndelag består fra 2012 av 23 kommuner. Siste endring i kommunestrukturen i Nord-Trøndelag er at tidligere Mosvik kommune ble en del av Inderøy fra 1. januar 2012. Fylket omfatter 5 prostier med 25 prestegjeld, 3 tingrettsdistrikter og ett politidistrikt; Nord-Trøndelag, med 21 lensmannskontor.

Kommuner

Areal (km2) Innb. 01.01.2014
Steinkjer 1 564 21 555
Namsos 775 13 083
Meråker 1 274 2 553
Stjørdal 938 22 683
Frosta 76 2 653
Leksvik 430 3 555
Levanger 645 19 212
Verdal 1 548 14 788
Verran 602 2 562
Namdalseid 770 1 676
Inderøy 365 6 720
Snåsa 2 343 2 156
Lierne 2 962 1 385
Røyrvik 1 584 498
Namsskogan 1 417 922
Grong 1 136 2 449
Høylandet 755 1 257
Overhalla 729 3 732
Fosnes 545 642
Flatanger 460 1 120
Vikna 318 4 321
Nærøy 1 066 5 064
Leka 110 556
I alt 22 412 135 142

Største tettsteder/bysentra

Innb. 2011
Steinkjer 11 750
Stjørdalshalsen 11 185
Namsos 9 537
Levanger 9 138
Verdalsøra 7 838
Rørvik 2 721
Skogn 1 941
Kolvereid 1 552
Malm 1 293
Straumen 1 229
Leksvik 1 142
Grong 1 059

Anbefalte lenker

Videre lesning

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 21.02.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Nord-Trøndelag

Knut A Rosvold

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.