Nord-Korea – jord- og skogbruk. Etter Koreakrigen ble jordbruket organisert i bondekooperativer og statsbruk; i 1958 fantes ikke lenger noen private bruk. På ca. 5 % av dyrkbar jord kunne bøndene fortsatt dyrke grønnsaker m.m. på små åkerlapper til eget bruk. Jordbruket stod 1995 for ca. 30 % av sysselsettingen, og utgjorde ca. 30 % av BNP. Ris er viktigste matkorn og dyrkes særlig på slettelandet i vest og sørvest, men pga. topografi og klima har risproduksjonen alltid vært mye lavere enn i Sør-Korea. Landet er ikke selvforsynt med jordbruksprodukter. I de nordlige og nordøstre delene av landet dyrkes mest hirse, kaoliang (kjempehirse), havre, mais, poteter, soyabønner og andre belgplanter. Av industrivekster dyrkes noe bomull, tobakk og hamp.
I perioden 1995–97 ble jordbruket rammet av skadeflom og tørke. Matmangelen gikk over i sult. 1998–99 ble situasjonen noe bedre etter utvidet potetdyrking. Siden 2002 har bøndene fått selge noe av avlingen på såkalte frimarkeder, noe som lot til å øke produksjonen. I 2005 hadde Nord-Korea fortsatt en prekær matmangel, og det ble antatt at landet i mange år fremover vil ha behov for utenlandsk bistand.
3/4 av Nord-Korea er dekket av skog etter systematisk skogplanting siden 1954. Skogsindustrien er lite utviklet. Ca. 90 % av avvirkningen går til brensel.