Nord-Amerika – historie

Nord-Amerika – historie. De første mennesker kom til Amerika fra Sibir for kanskje 30–40 000 år siden. Kanskje så tidlig som 12 000 f.Kr. var hele kontinentet befolket. Nord-Amerikas eldste historie er især knyttet til de mange indianerstammer som fantes på kontinentet før den europeiske koloniseringen (behandlet under indianere,nordamerikanske indianere og Meso-Amerika), dessuten til inuiter og aleuter. Nyere arkeologisk forskning synes å bekrefte tradisjonen om norrøne ferder til Nord-Amerika (se Vinland og nedenfor under avsnittet om utforskning). Disse ferdene fikk imidlertid ingen varig betydning. Først på 1500-tallet ble Nord-Amerika kolonisert og erobret av europeere.

Spanierne tok Florida i besittelse 1516, og i tiårene som fulgte utforsket spanske oppdagere så vel Nedre California som innlandet opp til det nåværende Missouri og Ohio. Midt på 1500-tallet begynte en omfattende rivalisering om herredømmet over Nord-Amerika. Frankrike grunnla Québec 1608 og fikk dermed Canada som hjørnestein i sitt kolonisystem på kontinentet. Fra Canada drog franske oppdagere sørover via de store sjøene ned langs storelvene i det nåværende USA til Mexicogolfen. Cavelier de La Salle tok 1682 hele dette området i besittelse for kongen av Frankrike og gav det navnet Louisiana.

Mens Frankrike (og Spania) stod sterkt i det senere Canada, i det indre av det nåværende USA og i den sørlige og vestlige del av kontinentet, forsøkte britiske og andre nordeuropeiske nasjoner å kolonisere østkysten. I sørøst ble Virginia grunnlagt av briter 1607, og fra 1620 bygde engelske innvandrere også opp kolonier i det nordøstlige New England. Både nederlandske (munningen av Hudson River) og svenske (området ved Delaware River, rundt det nåværende Philadelphia) koloniseringsforsøk varte bare noen få årtier på midten av 1600-tallet. Engelskmennene overtok etter hvert den midtre del av østkysten og utvidet sitt herredømme i Karibiske hav og Atlanterhavet. Ca. 1700 var de engelske koloniene de folkerikeste, og England stod sterkt i Nord-Amerika. Dette forsterket seg gjennom alle krigene mellom de europeiske stormaktene på 1700-tallet, som også ble utkjempet i Nord-Amerika. Ved freden i Paris 1763 avstod Frankrike Canada og den delen av Louisiana som lå øst for Mississippi til Storbritannia, og opphørte dermed å være kolonimakt i Nord-Amerika. Spania avstod Florida til Storbritannia.

Utvidelsen av nybyggerterritoriene på 1600- og 1700-tallet kom etter hvert til å bety betydelige innskrenkninger i indianernes jordområder og rettigheter. Indianerne utgjorde en rekke grupper og ingen samlet nasjon. Under de europeiske stormaktenes kriger i Nord-Amerika kunne de hvite som regel regne med indianske allierte; de gamle motsetningsforholdene mellom stammene fikk med dette nytt innhold. At krigslykken skiftet mellom stormaktene forverret bare indianernes situasjon. De skulle komme til å støtte de tapende franskmennene i kampen mot britene, deretter britene mot de seirende amerikanerne i det som ble USA; enkelte stammer i Indianerterritoriet (nå Oklahoma) støttet Sørstatene (de konfødererte) i borgerkrigen 1861–65.

Under den amerikanske frihetskrigen 1776–83 beholdt britene Canada, og Florida gikk tilbake til spanierne (til 1819). Men USA vant ved freden 1783 Louisiana øst for Mississippi. Ved Louisiana-kjøpet 1803 overtok USA dessuten landområdene vest for Mississippi fra Frankrike (som i 1800 hadde kjøpt dem av Spania). Texas var uavhengig republikk 1835–45 og sluttet seg deretter til USA. I den meksikansk-amerikanske krigen som fulgte, måtte Mexico avstå områdene vestenfor helt til Stillehavet.

De britiske koloniene i Nord-Amerika ble 1867 sluttet sammen til en selvstyrt dominion, Canada. I 1869 kjøpte Canada Northwest Territories av Hudson's Bay Company. Da British Columbia (1871) og Prince Edward Island (1873) gikk inn i dominionen Canada, omfattet denne hele britisk Nord-Amerika med unntak av Newfoundland (opptatt 1949). USA hadde under en kortvarig krig med Storbritannia 1812–15 forsøkt å erobre Canada, men uten hell. Deretter ble grensetvister løst gjennom forhandlinger; de viktigste fant sted i 1840-årene og resulterte i at grensen ble fastlagt til 49. breddegrad. Dermed tilfalt bl.a. Oregon-området USA. Amerikanerne kjøpte Alaska av Russland 1867. Dermed var de nåværende grenser i Nord-Amerika fastlagt.

Den historiske utvikling i Nord-Amerika er for øvrig gjort nærmere rede for i artiklene om de enkelte land, særlig USA, Canada og Mexico. Se også historieartiklene om Mellom-Amerika og Karibia.

Utforskning