Religionens historie i Nord-Amerika kan inndeles i fire epoker: 1) den førkoloniale og førkristne tid (til cirka 1500), 2) den katolske koloniperiode (cirka 1520–1607), 3) den franske og engelske kolonitid (1607–1776) og 4) religionene i USA og Canada etter 1776. Mexico hører i religiøs henseende til Latin-Amerika eller Sør-Amerika.

Førkolonial og førkristen tid

Førkolumbiansk steintavle funnet i dagens Alabama

Steintavlen ble funnet i det som i dag er Moundville, Alabama. Den er trolig fra 1000-1300 v.t. og kan ha blitt brukt seremonier.

Urbefolkningen i Nord-Amerika hadde ingen skriftreligion. Vi har heller ikke et arkeologisk materiale som svarer til det som gir innsikt i religionen hos mayafolket, inkaene og aztekerne i Latin-Amerika. Nord-Amerikas urbefolkning hadde en naturreligion med panteistisk preg. Guddommen, «makten», var å finne i naturen og dens manifestasjoner. En tro på den store Ånd, skaperen, var meget utbredt. Moralen var preget av stammefellesskap og hardfør jeger/kriger-ære.

Den spanske koloniperiode, cirka 1520–1607

I årene 1519–1521 ble aztekenes rike i Mexico erobret av Hernán Cortés, noe som åpnet for kristen misjon. Også i det nåværende USA og Canada var de første misjonærer katolske. Den første permanente spanske kolonien i Nord-Amerika ble grunnlagt i Florida i 1565. Misjon fulgte i erobrernes spor i New Mexico, Florida og Texas, og etter flere forgjeves forsøk lyktes det en gruppe fransiskanere å etablere fast misjonsarbeid i New Mexico i 1598.

Den franske og engelske kolonitid, 1607–1776

I 1607 ble Virginia Englands første koloni i Nord-Amerika, og med dette fulgte protestantiske immigranter. Ankomsten av puritanerne i 1620 ble avgjørende. Et puritansk innslag har siden vært merkbart i amerikansk kirkeliv. Etter hvert fikk England flere kolonier på atlanterhavskysten, og alle disse var dominert av protestanter, selv om religionsfriheten i Virginia også tillot katolikker å slå seg ned der.

I flere av de 13 koloniene var det ved utbruddet av den amerikanske frihetskrigen i 1776 nærmest statskirker. I tre av dem hersket kongregasjonalismen, mest utpreget i Massachusetts. I de fem sørligste koloniene samt i New York City og New Jersey var den anglikanske kirken toneangivende. Bare i Rhode Island, Pennsylvania og Delaware var det fullstendig skille mellom stat og kirke.

Frankrike var den sterkeste kolonimakten i Nord-Amerika i begynnelsen av denne perioden. Allerede i Richelieus tid (død 1642) hadde franske jesuitter grunnlagt Ny-Frankrike (Nouvelle France) i Canada. Inntil 1688 hadde Frankrike henimot 80 prosent av det nordamerikanske koloniområdet, Spania 16 prosent og England bare 4 prosent. Den franske kolonien i Canada ble erobret av Storbritannia i 1763. Med dette begynte protestanter å komme til Canada.

Både katolikker og protestanter misjonerte blant urbefolkningen. Den mest kjente av de protestantiske misjonærene var John Eliot (1604–1690). Hans oversettelser av Bibelen og andre skrifter fikk stor betydning. Etter hvert kom det i stand mange misjonstiltak for urbefolkningen, ofte med lite hell, blant annet fordi hvite nybyggere fordrev dem. Først på 1800- og 1900-tallet ble flertallet av urbefolkningen tilsluttet kristne kirker.

Den mest markante skikkelsen i amerikansk kirkehistorie på 1700-tallet var Jonathan Edwards (1703–1758). Han var prest i en kongregasjonalistisk menighet og senere lærer og president for Princeton College (University). Edwards var kalvinsk puritaner og ble utgangspunktet for den første store vekkelsen i Nord-Amerika, The Great Awakening, fra 1734 og utover. Vekkelsen dannet mønster i amerikansk kirkehistorie. I mange år ble nye kirkemedlemmer rekruttert gjennom vekkelser som kom i markante bølger. De typiske vekkelsessamfunn, metodistene og baptistene, vokste seg store.

Religionen i USA og Canada etter 1776

Etter 1776 er kirkelivet i USA og Canada preget av oppsplitting og vekst. Borgerkrigen i 1860-årene medførte splittelser som fremdeles eksisterer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg