Noahs syv lover er de lovene som i jødisk tradisjon er en del av pakten som ble inngått mellom Gud (Jahve) og Noah etter den store flommen, syndfloden (1. Mosebok, 6–9). Den jødiske skriftsamlingen, Talmud, lærer at siden Noah er alle menneskers stamfar, er disse lovene ment å være gyldige for alle mennesker til alle tider. Dette er i motsetning til Toraens bud og forpliktelser, som kun anses bindende for jøder.
Lovene ble klart utformet av middelalderfilosofen Maimonides (1135–1204) på bakgrunn av bibeltekstene. Den rabbinske jødedommen lærer at alle mennesker som overholder disse syv lovene, og anerkjenner dem som guddommelige, kan få tilgang til et liv etter døden. Lovene inkluderer:
- Plikten til å opprette et rettssystem
- Forbud mot blasfemi
- Forbud mot avgudsdyrking
- Forbud mot incest og andre seksuelle overtredelser
- Forbud mot å ta liv
- Forbud mot tyveri
- Forbud mot «å spise kjøtt skåret fra levende dyr», det vil si mot dyreplageri
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.