Njord er i den norrøne mytologien en av æsene, altså gudene. Han er forbundet med fruktbarhet, rikdom, skipsfart og fiske, og ifølge mytene kan han også roe sjø og slukke ild.
Faktaboks
- Også kjent som
- norrønt Njǫrðr
Njord
Njord er forbundet med rikdom, skipsfart og fiske. Her har den svenske kunstneren Fredrik Sander tegnet ham med en åre i den svenske utgaven av Snorres Edda, som ble gitt ut i 1893.
Njord lengter etter havet mens Skade sover. Illustrasjon av W.G. Collingwood i The Elder or Poetic Edda; commonly known as Sæmund's Edda, oversatt og kommentert av Olive Bray i 1908.
Njord og Skade
Njord er gift med jotunkvinnen Skade. Myten om dette ekteskapet er fortalt i Snorres Skaldskaparmål og Gylvaginning. Skade krever bot fra æsene etter at de dreper faren hennes, jotnen Tjatse. Æsene tilbyr henne å velge en ektemann blant dem, men hun får bare se beina til alle kandidatene. Skade ønsker seg Balder, den vakreste av alle æsene, så hun velger det flotteste paret med bein, men det viser seg at de tilhører Njord.
Ekteskapet blir vanskelig, for Njord vil bo ved havet, og Skade lengter til fjellet. De prøver å veksle mellom å bo ni netter i Njords hall Noatun og ni netter i Skades hall Trymheim, som hun har arvet av sin far i fjellene. Ingen av de to er lykkelige med ordningen, og til slutt flytter Skade opp i fjellene for å jakte og gå på ski.
I følge Ynglingesaga var imidlertid Njord gift før han kom til æsene og ingikk ekteskap med Skade. Da han bodde hos vanene, var han gift med sin søster, og med henne fikk han de to barna Frøy og Frøya. I sagaen står det at slike ekteskap er lov hos vanene, men ikke hos æsene. Det er dette Loke håner Njord for under gjestebudet hos havjotnen Æge, fortalt i diktet Loketretten.
Fruktbarhetsguden Njord
Njord, Frøy og Frøya er vaner og danner en gruppe av fruktbarhetsguder. Dyrking av disse guddommene var utbredt over hele Skandinavia, noe man blant annet kan se av stedsnavn utledet av Njord, for eksempel Norderhov og Nærøy.
Myten om Njord og Skades ulykkelige ekteskap kan tolkes som en fruktbarhetsmyte hvor parets skiftende oppholdsted mellom det golde fjellet og den fruktbare kysten kan sees som at guddommen reiser bort om vinteren og kommer tilbake om sommeren, og dermed legger grunnlaget for årstidene. Trolig har kulten rundt disse fruktbarhetsguddommene variert etter årstidene og avlingenes vekstsykluser.
Njord forbindes av flere forskere med såkalte «fallossteiner» eller «hellige hvite steiner». Disse er falloser hugget ut av lyse steintyper som hvit kvarts, kvartsitt eller marmor. Steinfallosene tolkes som en del av en fruktbarhetskult, og de har ofte blitt funnet i nærhet av graver eller kirker anlagt i nærheten av eldre kultsteder eller nær steder med navn avledet av Njord. Steinene er datert til 400-600 evt. og kan vise til en eldre kult rundt fruktbarhetsguden Njord.
Njord er den nordiske guddommen som kan følges lengst tilbake i tiden, siden navnet er en maskulin form av Nerthus, som ifølge den romerske forfatteren Tacitus var en germansk gudinne. I løpet av vikingtiden ser det ut til Frøy gradvis tok over over sin far Njords funksjoner som rikdoms- og fruktbarhetsguddom.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Beverfjord, Aud: Steinfalloser-"hellige hvite steiner". Norark.no 2015.
- Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. 2007.
- Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn 1840- revidert utgave ved Anne Holstmark 1981.
- Näsström Britt-Mari. Frøya. Den store gudinnen i norden. Oversatt av Kåre A. Lie. 1998.
- Price, Neil: The Viking Way. Magic and mind in the late iron age Scandinavia. 2019.
- Steinsland, Gro: Norrøn religion: Myter, riter, samfunn, 2005.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.