Nini Roll Anker, født i Molde, norsk forfatter, gift med Johan A. Anker. Hun debuterte under pseudonymet Jo Nein med romanen I blinde (1898). I 1906 kom et bind fortellinger, Lill-Anna og andre, der hun som en av de første i norsk litteratur skriver om arbeiderkvinner. Men først i 1909 opplevde hun sitt kunstneriske gjennombrudd med Benedicte Stendal, romanen om en fattig offisersdatter. Her møter vi et av hennes store temaer: motsetningen mellom det tradisjonsbundne embetsmannsaristokrati og kunstnere og intellektuelle. Hennes hovedverk er Det svake kjøn (1915), et angrep på kirkelig dømmesyke og på nedvurderingen av kvinnen som kjønnsvesen, og dessuten en inderlig opplevd kvinneskildring. Fru Castrups datter (1918) tar opp rikdommens og pengemenneskenes problemer. Skuespillet Kirken (1921) er en heftig anklage mot prestene, som under den første verdenskrig velsignet våpnene. Romantrilogien Huset i Søgaten (1923), I amtmandsgaarden (1925) og Under skraataket (1927) forteller en norsk embetsslekts historie fra 1840-årene til tiden omkring 1920.
Under pseudonymet Kåre P. gav hun ut tre vittige små bøker om moderne ungdom, Liv, livet og jeg (1927), Vi skriver en roman (1930) og To ungdomsår (1939). Også Enken (1932), en av hennes varmeste bøker, tar opp generasjonsmotsetningene og streifer også homoseksualitetens problem. Prisoppgaven (1927) og På egen grunn (1936) skildrer ett og samme ekteskap fra to kvinners synspunkt. Skuespillet På ærens mark (1934) er et angrep på det militære helteideal. I likhet med Kirken og Piken (1925) ble det oppført på Nationaltheatret. Romanen Den som henger i en tråd (1935) om arbeiderkvinnenes kår, ble dramatisert for fjernsyn 1980. Dypt personlig er de to bøkene som utkom posthumt, den pasifistiske roman Kvinnen og den svarte fuglen (1945) og den lille livsskildringen Min venn Sigrid Undset (1946).
Kommentarer
Har du innspill til artikkelen? I så fall vil vi gjerne høre dem.
Du må være logget inn for å kommentere.