Nils Johan Einar Ferlin

Nils Johan Einar Ferlin var en svensk poet. Med sin såre galgenhumor og musikalitet var han en av Sveriges mest folkekjære diktere. I 1930-årene var han den sentrale skikkelsen i en krets av diktere og kunstnere i aviskvarterene rundt Klara Kyrka i Stockholm.

Ferlin førte lenge et omflakkende liv, og prøvde seg i mange slags yrker. Han debuterte i 1930 med En döddansares visor, fulgt av Barfotabarn (1933), Goggles (1938), Med många kulörta lyktor (1944), Kejsarens papegoja (1951) og Från mitt ekorrhjul (1957). Ferlin, som hadde et av sine utgangspunkter i revyvisen, var en blanding av visedikter og trubadur. Hans humor, ofte av makaber art, går sammen med stemninger av angst og smertefull pessimisme. Et utvalg etterlatte dikt utkom i 1962 under tittelen En gammal cylinderhatt. Dikt i utvalg kom i Den norske Bokklubben i 1975.

I samarbeid med komponisten Josef Briné arbeidet Ferlin i 1930-årene for det svenske radioteateret. Bröder under vindar sju (1982) inneholder lyrikk fra hørespill. Hans lyrikk forandret seg lite gjennom årene. En viss overvekt av frie vers, bitterhet og absurdisme er likevel merkbar i de senere samlingene, hvor melodi og versteknikk er kommet i bakgrunnen. Forakten for samfunn og borgerlighet er stadig til stede, likesom forsvaret for de utstøtte. En stor del av hans sparsomme produksjon er tonesatt.