Faktaboks

Nils Hjelmtveit
Fødd
21. juli 1892, Alversund (senere Lindås)
Død
30. oktober 1985, Austre Moland (nå Arendal)
Verke
Politiker og skolemann
Familie

Foreldre: Bonde Nils Hjelmtveit (1861–1911) og Ingebjørg Herland (1868–93).

Gift 21.12.1918 med Karen Adelma Andersen (21.12.1894–2.1.1991), datter av skipsbyggmester Even Andersen (1851–1933) og Petrine Pedersen (1860–1925).

Nils Hjelmtveit

Bilete frå Norsk biografisk leksikon

Nils Hjelmtveit
Av /NTB Scanpix ※.

Nils Hjelmtveit var ein norsk lærar og politikar for Arbeidarpartiet. Han var ein sentral skulepolitikar i mellomkrigstida og kyrkje- og undervisningsminister i Johan Nygaardsvolds regjering frå 1935 til 1945. Som statsråd innførte han framhaldsskule, kjempa mot obligatorisk teoretisk ungdomsskule for alle elevar og endra skuledagen for norske born gjennom viktige reformer.

Bakgrunn

Hjelmtveit tok lærarskuleeksamen på Stord i 1913, og han fekk lærarpost i Eydehavn i dåverande Stokken kommune i Aust-Agder. Etter nokre år som lærar var han skulestyrar frå 1918 til 1946. Hjelmtveit var medlem av Arbeidarpartiet og hadde mange verv og oppgåver, mellom anna var han i ei årrekkje formann i styret for NRK og medlem av Riksskattestyret. Han var ordførar i Stokken kommune i 1932–35, og han var stortingsrepresentant i 1925–30, kyrkje- og undervisningsminister i 1935–45 og fylkesmann i Aust-Agder i 1945–61.

Politikk

Nils Hjelmtveit
Nils Hjelmtveit under sitt eksil i London.
Av /Riksarkivet.
Lisens: CCO 1.0

I skulepolitikken var han særs aktiv. Han arbeidde for reformer med ei meir praktisk tilnærming. Kunnskap var grunnleggjande for alle. Teoretisk opplæring var viktig – men det praktiske skulle liggje i botnen. Hjelmtveit hadde ei god songrøyst og arbeidde for fellesskap i song og kultur. Han var eit organisasjonsmenneske og hadde i tillegg til arbeidarrørsla feste i fråhaldsrørsla.

I dei politiske stormkasta i arbeidarrørsla i tjueåra, med kløyving og strid, var han mest på Martin Tranmæl si side og var heller varsam i dei ideologiske oppgjera. Han hadde i det heile mest sans for praktisk politikk lokalt.

Krigsåra

I regjeringsåra 1935–45 stod han Nygaardsvold nær – i rikspolitikken og i London-tida. Han skreiv ei bok om det politiske livet sitt, Vekstår og vargtid (1969), der han gav uttrykk for eigne røynsler og gav kritiske perspektiv kring krigshendingane i perioden fram til 1945. Det vart brytningar mellom regjeringa og «Kretsen», med strid om regjeringa si rolle, om Stortinget og heimefronten sine interesser. For Hjelmtveit vog dei konstitusjonelle prinsippa tungt når overgangstida kom i 1945: Regjeringa skulle gå av, Stortinget skulle tre saman og det skulle haldast nyval etter konstitusjonell ordning. Hjelmtveit heldt fast på slike prinsipp.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Nils Hjelmtveit: Vekstår og vargtid. Oslo 1969

Faktaboks

Nils Hjelmtveit
Historisk befolkingsregister-ID
pf01036668002646

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg