svensk oppfinner, agronomutdannet. Etter å ha gjort seg bemerket ved konstruksjon av landbruksredskaper utdannet han seg til ingeniør ved Chalmers' tekniska läroanstalt i Göteborg, studerte 1896–97 i Zürich, arbeidet i de følgende år med utvikling av varmluftsturbiner, kompressorer og pumper, oppfant bl.a. et pasteuriseringsapparat og en melkemaskin. I 1901 ble han teknisk leder for Svenska Karbid och Acetylen A.B. og ble fra da av opptatt med utnyttelsen av acetylen til belysning, spesielt for anvendelse i fyr og bøyer. Han utviklet et automatisk blinklys og oppfant solventilen, en automatisk slokke- og tennemekanisme som utnytter strålevarmen i dagslys.
Fremfor alt gjorde han seg bemerket ved utviklingen av Aga-lyset, hvor faren for eksplosjon ved bruk av acetylen ble eliminert. For disse oppfinnelsene, som var av enorm sikkerhetsmessig og økonomisk betydning for fyrvesenet, fikk han 1912 Nobelprisen i fysikk. 1906 ble han knyttet til A.B. Gasaccumulator (AGA) og ble 1909 direktør for selskapet. 1912 ble han sterkt skadd og mistet synet ved en eksplosjonsulykke i sitt laboratorium. Han fortsatte likevel både som aktiv forsker og som leder av den industribedrift han hadde bygd opp.