svensk maler; sønnesønn av F. L. von Dardel. Elev ved Konstakademien 1908–10, studerte så i Paris, hvor han bodde det meste av tiden frem til 1939. Han gjorde en rekke lengre reiser, bl.a. til Japan 1917. Fra 1940 bodde han i New York, men besøkte også Latin-Amerika.
Hans kunst har utgangspunkt i Cézannes og Matisse-skolens fargeekspresjonisme og kubistenes radikale formeksperimenter, men får etter hvert et sterkt innslag fra eksotisk (østasiatisk, persisk, meksikansk) kunst, samtidig som den tar farge av naivismen hos H. Rousseau og i svensk dal-maleri.
Hans fantasirike bilder har med sin innsmigrende linjerytme ofte et drag mot det overraffinerte og morbide; innholdsmessig svinger de mellom idyll og en ironisk betont, mild elegi på den ene side i Den døende dandyen (1918), og en utpreget interesse for det makabre, for patologiske sinnstilstander i Gutt med kanarifugl på den annen side.
Dardel var også en populær portrettmaler. Han utførte fresken Jon Blund (1928) i Stockholms Stadsbibliotek, og flere ballettdekorasjoner. Hans urskogsfantasi Svarta Diana (1924) er utført som gobelin. Nasjonalgalleriet i Oslo eier fire malerier av ham.