Níkos Kazantzákis var en gresk forfatter og filosof, som regnes for å være Hellas' største forfatter i nyere tid.
Han var født på Kreta og studerte jus og filosofi i Athen og Paris. I 1919 ble han utnevnt til sjef for sosialstyrelsen, med et spesielt formål: å reise til Kaukasus for å lede arbeidet med å repatriere 150 000 grekere. I dette samarbeidet han med Fridtjof Nansen. Han var medlem av Themistoklís Sofoúlis' regjering i 1946, og av UNESCOs sekretariat i Paris i 1947.
Ved siden av Angelos Sikelianos regnes Kazantzákis for å være Hellas' største forfatter i nyere tid. Foruten filosofiske studier av Henri Bergson og Friedrich Nietzsche utgav han tallrike reiseskildringer, oversatte Iliaden, Dantes Divina Commedia og Goethes Faust til nygresk, skrev en rekke idédramaer (om Promethevs, Julianus apostata, Kristus, Buddha), og diktet en fortsettelse til Odysseen i det store episke verket Odisia.
Blant hans romaner er den mest kjente Kristus korsfestes på ny (norsk oversettelse Livets oppstandelse, 1951), en bred og levende skildring av et lite gresk bysamfunn på kysten av Lilleasia i tiden før katastrofen i 1922, da grekerne ble fordrevet. I norsk oversettelse foreligger dessuten hans roman fra Kreta, Fortell Zorbas, fortell (1953, filmatisert 1964), en roman fra Jesu liv, Den siste fristelse (1952; ny utgave Jesu siste fristelse, 1988; filmatisert 1988), Min Frans av Assisi (1954), Frihet eller død (1955), Brodermordere (1968).
Kazantzákis' grav ligger i en park på den gamle bymuren i hans fødeby Iráklio.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.