Nikolaj Ivanovitsj Bukharin

Død
1938.0.0
Født
1888.0.0
Uttale
bukhˈarin

russisk sosialøkonom og politiker, ledende marxistisk teoretiker. Rømte 1911 til Vest-Europa der han traff Lenin og ble en av hans nærmeste medarbeidere i eksil. Han ble utvist fra Sverige 1915, oppholdt seg 1916 i Norge og drog så til New York. Etter marsrevolusjonen 1917 vendte han tilbake til Moskva og ble redaktør for partiets hovedorgan Pravda. Under debatten om Brest-Litovsk-freden ledet han opposisjonen mot Lenin og trakk seg som redaktør for Pravda, men fikk stillingen tilbake juli 1918 (til 1929). Han var også en av grunnleggerne av Komintern (formann 1927–29).

Fra 1928 betraktet Stalin ham som en av lederne for «høyreopposisjonen» i partiet. Han ble fratatt alle viktige verv 1929, og selv om han 1934 ble redaktør for Det øverste sovjets organ Isvestija og var med på å forfatte «Stalin-grunnloven» av 1936, var han definitivt ute av toppledelsen. Arrestert og ekskludert av kommunistpartiet 1937 som «trotskist». Han ble anklaget for kontrarevolusjonær virksomhet, forræderi og spionasje, og mars 1938 ble han, sammen med 21 andre i den tredje Moskvaprosess, dømt til døden og henrettet.

Bukharin skrev en rekke verker, bl.a. Kommunismens ABC, Overgangsfasens økonomi og Den historiske materialismes teori. Han ble rehabilitert av sovjetisk høyesterett 1988.