Nikolaj Aleksejevitsj Nekrasov

russisk forfatter. På farens gods var han i oppveksten vitne til livegenskapets mørkeste sider. I 1840 fikk han utgitt diktsamlingen Drømmer og toner. Han utviklet seg til å bli den betydeligste representant for en sosialt engasjert retning i russisk 1800-tallslyrikk som snart betonet det satiriske, snart det melankolske. I en form som ofte står folkevisen nær, skildrer han i en mengde dikt de livegnes og storbyproletariatets ulykkelige liv. Til hans beste ting hører de episke diktene Vlas (1854), Frost Rødnese (1863), Hvem lever godt i Russland (1863–77) og diktsyklusen Kramkarene (1861). I poemet Russiske kvinner (1871–72) skildrer han dekabristenes hustruer som fulgte sine menn til Sibir. Rene lyriske dikt er de vakre Siste sanger, skrevet på dødsleiet. Han var redaktør av de radikale tidsskriftene Den samtidige (1846–66) og Fedrelandske annaler (1868–77).