Nikolai Frederik Severin Grundtvig

Nikolai Frederik Severin Grundtvig, dansk teolog og dikter, sønn av en ortodoks prest på Sjælland. I sine siste skoleår og som student kom han under innflytelse av tidens rasjonalisme og tok teologisk embetseksamen 1803 «uten ånd og uten tro». Impulser i en helt annen retning gav hans møte med romantikken. Han hørte sin fetter Henrik Steffens holde forelesninger hvor han forkynte «ideen om tidenes sammenheng og Kristus som deres midtpunkt». Denne idé kom til gjennombrudd hos Grundtvig 1805–08, da han var huslærer på Langeland. Her ble han betatt av den romantiske litteratur. Han fikk et nytt syn på kristendommen og historien, som han gav uttrykk i dikt og i en del arbeider om den nordiske mytologi, etter at han var vendt tilbake til København for å drive vitenskapelige studier og ofre seg for litterært arbeid. Men 1810 fulgte han sin gamle fars oppfordring om å bli hans kapellan, og hans dimisspreken ble et heftig angrep på samtiden. Geistligheten i hovedstaden inngav klage over den, og kanselliet gav Grundtvig en irettesettelse. Men snart ble han anfektet av tvil om sin egen kristentro. Han kom inn i en krise, men kom snart til ro og klarhet og kunne begynne sin prestegjerning med stor nidkjærhet. Med to lange avbrytelser (1813–21, 1826–39), som han brukte til litterært arbeid, var han prest til sin død.

Grundtvig var etter sin «hjemgang til kristendommen» først luthersk bibelteolog. Men under sin kamp mot rasjonalismen kom han til å skifte standpunkt. Da professor H. N. Clausen 1825 gjorde seg til talsmann for en opplysningspreget kritisk skriftteologi, sendte Grundtvig ut det voldsomme stridsskrift Kirkens gienmæle, hvor han utviklet «den kirkelige anskuelse». Se grundtvigianismen.

Clausen anla injurieprosess, og Grundtvig ble dømt og oppgav sitt embete 1826. Men nå hadde han nådd frem til grunnvollen for hele sitt virke som folkevekker, predikant, dikter og skolemann. Grundtvig ønsket at folket skulle få en klar og utvetydig målestokk for hva sann kristendom var, og ikke være henvist til bibelfortolkernes forgodtbefinnende.

Det folkelige ble også bestemmende for Grundtvigs dannelsesideal. Han bekjempet latinskolen, og var en ikke mindre avgjort motstander av den pietistiske oppdragelse som skjærer over trådene mellom det menneskelige og det kristelige. Det folk som skal bli seg sitt særpreg bevisst og fortsette sine beste tradisjoner, må gå tilbake til sin egen historie. Grundtvig hadde en særskilt tro på Nordens ånd, fordi den nordiske mytologi for ham åpenbarte et slektskap med kristendommens ånd. Skolens mål skulle være å fremme en sann folkelig dannelse på kristendommens grunn. For å tjene dette mål skapte han den danske folkehøyskole.

Også Grundtvigs mangesidige forfatterskap dreier seg om de to poler: kristendommen og historien. Av hans historiske arbeider kan nevnes Nordens mythologi (1808), Kort begreb af verdens krønike (1812), Haandbog i verdenshistorien (3 bd., 1833–43) og Kirkespejl (1871). De viktigste av hans dikterverker er Optrin af kæmpelivets undergang i nord (1809–11), Saga (1812), Roskilderim (1814), Kvædlinger eller smaakvad (1815) og det store dikt Nyaarsmorgen (1824), med veldige vyer, men i enkeltheter meget dunkelt.

Hans salmediktning ble samlet i Sangværk til den danske kirke (1837–41), siden utvidet til Salmer og aandelige sange (5 bd., 1873–80). Som salmedikter har Grundtvig preget dansk kirkesang i enda høyere grad enn Kingo og Brorson, og salmene fikk også stor betydning i Norge. Grundtvig er særlig pinsens dikter, og hans kirkesalmer er uovertrufne, f.eks. Påskemorgen slukker sorgen, Vidunderligst av alt på jord, Alt står i Guds faderhånd, Det er så yndigt at følges ad, Kirken, den er et gammelt hus, Deilig er den himmel blå, Den signede dag. Utvalg av Grundtvigs verker er utgitt av H. Begtrup (10 bd., 1904–09) og H. Koch og G. Christensen (10 bd., 1940–49).

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Danmarks litteratur

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.