Som tilfellet er for flere andre land i Vest-Afrika, er Nigeria religiøst delt mellom et muslimsk nord i Sahel-beltet og et kristent sør ved kysten.
Samtidig er Nigeria i enda større utstrekning enn andre stater i regionen etnisk sammensatt. Ulikt andre land er den religiøse sammensetningen nær likt fordelt mellom muslimer og kristne. Historisk har den politiske eliten i overveiende utstrekning kommet fra det vesentlig muslimske nord. Imidlertid har representanter fra sør dominert presidentskapet under Den fjerde republikk: Både president Obasanjo (1999–2007) og Jonathan (2010–2015) er kristne og fra sør. Yar'Adua (2007–2010) var muslim fra en høvdingfamilie i nord, men satt i knapt to år. Buhari (2015-2023), er muslim fra nord, og den Tinubu (2023- ) er muslim fra sør.
Det muslimske nord-området beskrives ofte som marginalisert både økonomisk og politisk. Fattigdom og mistillit til staten danner grunnlag for terror og konflikt i nord, se spesielt Boko Haram. Dette er en intens konflikt som har grenset mot borgerkrig og har internasjonale dimensjoner, men det er først og fremst en lokal konflikt mellom opprørsgrupper og staten, ikke mellom nord og sør.
Nigeria har unngått en voldelig konflikt mellom nord og sør. Den eneste borgerkrigen i landets historie, Biafra-krigen, utspant seg mellom grupper i sør og staten. Men helt tilbake til denne krigen har det vært tilfeller av sammenstøt mellom religiøse og etniske grupper både sør og nord i landet; dels knyttet til økonomiske forhold, dels til religiøse. I 1999 brøt det ut alvorlige opptøyer blant annet i Warri i sør, i Kaduna lenger nord og i Kano helt i nord, og mellom hausaer og yorubaer rundt Lagos, samt i flere andre delstater.
De religiøse motsetningene ble skjerpet i 1999–2000 ved at flere delstater i nord innførte islamsk lovgivning, sharia, noe som medførte voldsutbrudd i flere steder, særlig i Kaduna. Senere har det ved flere anledninger, og i flere delstater, vært alvorlige sammenstøt mellom kristne og muslimer, og mellom milits og myndigheter, med flere tusen drepte og en rekke religiøse bygg stukket i brann.
Omfattende vold brøt ut flere steder i 2004, blant annet i statene Plateau, Borno, Rivers, Adamawa, Kaduna og Yobe, samt i Nigerdeltaet. Samme år ble 27 militante islamister drept etter en militær aksjon i Borno-staten; de tilhørte gruppen al Sunna wal Jamma, som hadde startet et opprør for å etablere et Taliban-regime i det nordlige Nigeria. Framveksten av militant islam fryktes å skape grobunn for forsterket sekterisk vold. Publisering av de danske karikaturtegningene av profeten Muhammed i 2006 bidro også i Nigeria til voldelige demonstrasjoner, med mange drepte.
I Midtbeltet, det geografiske beltet som skiller nord og sør, har volden mellom fastboende, kristne bønder og muslimske, fulani-pastorialister økt. Konfliktene beskrives ofte som religiøse og etniske sammenstøt, men handler grunnleggende om tilgang til land. Fra 2000 til 2017 ble det anslått at minst 12 000 mennesker er drept og nær én million mennesker ble fordrevet fra sine hjem. Konflikten har eskalert og spredt seg sørover. I følge International Crisis Group er 1300 drept og 300.000 mennesker fordrevet første halvdel av 2018, og disse dødstallene er høyere enn tallene for samme periode knyttet til Boko Haram.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.