dansk komponist. Elev av F. Wexschall og Andreas Berggren. Slo 1841 gjennom med ouverturen Efterklange af Ossian og vant med den Musikforeningens ærespris. Oppholdt seg fra 1843 i Tyskland, hvor han var nært knyttet til Schumann og særlig Mendelssohn, som han etterfulgte som dirigent i Gewandhaus i Leipzig. 1848 vendte han hjem og utfoldet siden en fruktbringende virksomhet til fremme av musikklivet, som leder av Musikforeningen, som organist og som meddirektør ved det nyopprettede konservatoriet i København.
Gade var ved siden av Johan Hartmann den betydeligste representant for den danske romantikk. Hans musikalske forbilder var i første rekke tyske, men han viser allerede i sine første verker en nasjonal tone som kom til å få betydning for hans elever og gjorde ham ansett ute i Europa. I senere verker ble innflytelsen fra Mendelssohn sterk og virket hemmende på hans utvikling.
Han skrev 8 symfonier, flere konsertouverturer, en del kammermusikk, balletter, korverker, sanger, klaver- og orgelverker. Hans betydeligste verker er fra før 1860: symfoni nr. 1 i c-moll (Paa Sjølunds fagre Sletter, 1842), nr. 2 i E-dur (1843), nr. 3 i a-moll (1847), nr. 4 i B-dur (1850); korverkene Frühlings-Phantasie (1852), Elverskud (1853), Balders død (1857); balletten Et Folkesagn (1853).