Faktaboks

Niels Gade

Niels Wilhelm Gade

Født
22. februar 1817, København
Død
21. desember 1890, København
Niels Gade
Litografi av Niels Gade fra 1844.
Av /Gallica.bnf.fr/Bibliothèque nationale de France.

Niels Gade var en dansk komponist, dirigent, fiolinist, organist, lærer og administrator. Han var den viktigste personen i dansk musikkliv på 1800-tallet og fikk avgjørende betydning for svært mange danske komponister, blant dem Carl Nielsen. I tillegg gjorde han nordisk musikk kjent utenfor Skandinavia.

Biografi

Gade, som kom fra en fattig familie, fikk ingen undervisning i musikk før han var 15 år gammel. Da begynte han å studere fiolin med Frederik Thorkildsen Wexschall (1798–1845), medlem i Det kongelige kapell. Omtrent samtidig begynte han studiene i teori og komposisjon med Andreas Peter Berggren (1801–1880). Berggren, som var en kjent folklorist, fikk den unge Gade interessert i dansk folkemusikk og litteratur. Gades ouverture Efterklange af Ossian (opus 1) fra 1840 er inspirert av en dansk folkesang, og Gades lyrisk-dramatiske evne er tydelig allerede i dette tidlige verket. Gade fikk Musikforeningens ærespris for ouverturen.

Gades første symfoni ble ikke godtatt til oppførelse i Danmark. I stedet sendte han den til Felix Mendelssohn i Leipzig, som med stor suksess uroppførte symfonien med Gewandhausorkesteret i 1843. Samme år fikk Gade statsstipend for å reise til Tyskland. Her møtte han Mendelssohn som engasjerte ham som sin assistent som dirigent for Gewandhausorkestret og som lærer ved det da nyopprettede Leipzig-konservatoriet. Det var for øvrig Gade som dirigerte uroppførelsen av Mendelssohns senere så berømte fiolinkonsert i e-moll, opus 64, i 1845. I Leipzig møtte Gade også Robert Schumann, som han ble venn med. Mange av Gades verk fra denne tiden er tydelig påvirket av Mendelssohn, delvis også Schumann. Etter Mendelssohns død i 1847 ble Gade sjefsdirigent for Gewandhaus-orkestret, men da krigen mellom Preussen og Danmark brøt ut i 1848, returnerte Gade til Danmark.

Etter tilbakekomsten fikk Gade en finger med i det meste av dansk musikkliv, først og fremst i København. 1849–1850 var han med på å reorganisere Musikforeningen – en organisasjon som var stiftet i 1836, og som hadde til oppgave å utgi dansk musikk, arrangere komponistkonkurranser samt gi konserter. Omorganiseringen ledet til dannelsen av et nytt symfoniorkester: Musikforeningens orkester. Her ble Gade fast dirigent.

I 1867 grunnla Gade musikkonservatoriet i København. Han var direktør for konservatoriet i hele 23 år, til 1890, og underviste i komposisjon og musikkhistorie. Han ga impulser til de fleste danske komponistene på 1800-tallet, frem til Carl Nielsen og Rued Langgaard. Også Edvard Grieg har fortalt at hans møte med Gade fikk betydning for ham selv da de møttes i 1865. Grieg viste Gade sine siste verk, klaversonaten (opus 7) og sin første fiolinsonate (opus 8). Gade var svært positiv, og etter Gades rosende omtale tilegnet Grieg ham sin klaversonate.

Gade virket også som organist. Fra 1851 var han organist i Garnisonskirken og fra 1858 til sin død organist i Holmen kirke. Gades omfattende administrative virksomhet gjorde at han bare fikk tid til å komponere i sommermånedene. Om sommeren oppholdt han seg på landet, først og fremst i Lyngby, Skovshoved og Fredensborg. Han deltok en del i festspill i Tyskland, Holland og England. Som den fremragende komponisten han ble ansett å være, dirigerte han som regel egne verker i utlandet.

Gades produksjon er omfattende: symfonier, ouverturer, orkestersuiter, en fiolinkonsert, kammermusikk, klaver- og orgelmusikk, verdslige oratorier for soli, kor og orkester samt solo- og korsanger, ballettmusikk og et syngespill.

Estetikk

Gjennom Andreas Peter Berggreen fikk Gade tidlig i sin studietid impulser fra dansk folkemusikk og litteratur. Han ble opptatt av at folkemelodier skulle få innpass i kunstmusikken, og ble dermed en pioner. Hans opus 1 fra 1840, den nevnte ouverturen Efterklange af Ossian, er inspirert av et dansk dikt om en magisk fugl. Temaet i den langsomme innledningen er visen Ramund, en folkesang fra middelalderen. Gades første symfoni, opus 5 i c-moll fra 1841–1842, er bygget over Gades egen melodi til Bernhard Severin Ingemanns sang Paa Sjølunds fagre sletter. Også i symfoni nummer 2 fra 1843 og konsertstykket Comala fra 1846 høres en egenartet nordisk stil i Gades musikk – en stil som er litterært inspirert.

Mendelssohns påvirkning i årene 1843–1848 ga som resultat at Gade vendte seg bort fra den nasjonalt påvirkede musikken. Mendelssohn klarte å overbevise Gade om at den nasjonalromantiske musikken hadde sine klare begrensninger. Da Gade kom tilbake til Danmark i 1848, introduserte han derfor Mendelssohns elegante klassisistiske romantikk, delvis også Schumanns sødmefylte romantiske variant, retninger Gade ble trofast mot resten av livet. Han ble kritisert for at han endret sin musikalske kurs, men hevdet at han egentlig ikke så flere muligheter innenfor den nasjonalromantiske nordiske stilen han til da hadde vært opptatt av.

Karakteristisk for Gades musikk er et fremragende håndverksmessig mesterskap. At det handler om et mesterskap, fremgår av det faktum at Mendelssohn engasjerte Gade som dirigent for Gewandhaus og som lærer ved det nyopprettede konservatoriet i Leipzig. Med årene gikk Gade imidlertid bort fra de estetisk tyngre sjangrene som strykekvartett og symfoni – hans siste symfoni, nummer 8, ble komponert 1869–1871. Det var konsertstykket som ble Gades spesialitet, og her utfoldet han en sann overlegenhet. Han befestet sin status som en av samtidens fremste komponister med verk som Elverskud (1854), Korsfarerne (1866), Kalanus (1869) og Zion (1874).

Hans forkjærlighet for det wienerklassiske og høyromantiske repertoaret i Musikforeningens konserter fikk karakter av folkeoppdragelse. Når det gjaldt 1800-tallets modernister som Franz Liszt og Richard Wagner, stod de derimot ikke så ofte på Musikforeningens program. Dette ledet til at hans repertoarpolitikk fikk ord på seg for å være konservativ.

Etter Gades død forsvant hans verk ganske fort fra konsertsalene i utlandet. Derimot ble hans status som den viktigste høyromantiske komponisten i Danmark tatt vare på gjennom noen få utvalgte verk som ouverturen Efterklange af Ossian, første symfoni, korballaden Elverskud og ballettmusikken til Et folkesagn (1853–1854). En viss renessanse har Gades musikk fått fra og med 1980-tallet. En samlet kritisk-vitenskapelig utgave av Gades verker har vært under utgivelse fra 1995.

Verk i utvalg

Symfonier

  • Nr. 1 i c-moll, op. 5, Paa Sjølunds fagre sletter (1842)
  • Nr. 2 i E-dur, op. 10 (1843)
  • Nr. 3 i a-moll, op. 15 (1846)
  • Nr. 4 i B-dur, op. 20 (1850)
  • Nr. 5 i d-moll, op. 25 (1852)
  • Nr. 6 i g-moll, op. 32 (1857)
  • Nr. 7 i F-dur, op. 45 (1865)
  • Nr. 8 i b-moll, op. 47 (1871)

Orkestersuiter

  • En sommerdag paa landet, op. 55 (1879)
  • Holbergiana, op. 61
  • Noveletter for strykere i F-dur, op. 53
  • Noveletter for strykere i E-dur, op. 58

Ouverturer

  • I Højlandene, op. 7 (1844)
  • Konsertuverture i C-dur, op. 14
  • Hamlet, op. 37 (1861)
  • Michel Angelo, op. 39 (1861)

Ballader for kor og orkester

  • Frühlingsphantasie, op. 23 (1852)
  • Elverskud, op. 30 (1854)
  • Baldurs Drøm, (1858, posthumt)
  • Kalanus, op. 48 (1869)
  • Korsfarerne, op. 50 (1866)

Konserter

  • Konsert for fiolin og orkester i d-moll, op. 56 (1880)

Kantater

  • Zion, op. 49 (1874)
  • Psyche, op. 60 (1882)

Kammermusikk

  • Sekstett for strykere i Ess-dur, op. 44
  • Strykekvartett i F-dur (1840)
  • Strykekvartett i f-moll (1851)
  • Strykekvartett i e-moll (1877 og 1889)
  • Strykekvartett i D-dur, op. 63 (1889)

Koraler

Til følgende danske salmer anvendes komposisjoner av Gade:

  • Op! thi dagen nu frembryder
  • Barn Jesus i en krybbe lå
  • Hører I, vor Herre kalder
  • Syng højt, min sjæl, om Jesu død
  • Dag til hvile! Dag til glæde
  • Påske vi holde
  • Halleluja for lysets drot
  • Midt iblandt os er Guds rige
  • Kirken er som Himmerige
  • Udrust dig, helt fra Golgata
  • Som markens blomst henvisner fage
  • Dybt hælder året i sin gang

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Celenza, Anna Harwell: The early works of Niels W. Gade, 2001, isbn 0-7546-0401-2
  • Kjerulf, Charles: Niels W. Gade : til belysning af hans liv og kunst, 1917
  • Sørensen, Inger: Niels W. Gade : et dansk verdensnavn, 2002, isbn 87-02-01420-3

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg