født i Drammen, norsk filosof og politiker. Han tok studenteksamen 1766 og magistergraden i filosofi 1774, etter å ha orientert seg i en rekke naturvitenskapelige og humanistiske disipliner. Treschow var konrektor (viserektor) i Trondheim 1774–80, rektor i Helsingør 1780–89, i Christiania (Oslo) 1789–1803, ble 1803 kalt til professor i filosofi i København og fra 1813 professor i filosofi ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Treschow var medlem av det overordentlige storting høsten 1814, og han var kirkestatsråd flere ganger 1814–25. Det historisk-filosofiske fakultets hovedbygning ved Universitetet i Oslo bærer hans navn.
Filosofi
Treschow regnes som den betydeligste norske filosof fra tiden før 1900. Han hadde grundig kjennskap til tyske rasjonalister (Leibniz) og romantikere (Schelling), så vel som til engelsk erfaringsfilosofi (Locke, Hume), som han også mottok sterke impulser fra. Treschows holdning til Kant var kritisk. I sitt filosofisk mest originale verk, Gives der noget Begreb eller nogen Idee om enslige Ting? (1810), finner han den grunnleggende kunnskapsteoretiske kategori i begrepet individ eller «enslig objekt». Dette er for så vidt et nominalistisk begrep: enkelttingen er det konkret erfarbare, det generelle eller allmenne er ubestemt og vagt. Sin høyeste form når denne grunnleggende kategorien i det menneskelige individ. Hans teori, som betoner det enkelte individs betydning, forenes med en empirisk preget utviklingslære (Elementer til Historiens Philosophie, 2 bd., 1811), som på mange måter foregriper mer moderne evolusjonsteorier. Her betones også menneskets sammenheng med lavere arter og andre former for liv. Treschow er talsmann for det syn at alle mennesker utgjør en enhet. I verket Om den menneskelige Natur i sin Almindelighed (1812) fremsetter han en antropologi som i sitt syn på forholdet sjel–legeme ligner Spinozas. I Lovgivningsprinciper (3 bd., 1820–23) formulerer han en samfunnsfilosofi med tydelig sosialistisk preg, f.eks. hevdes det at produksjonslivet bør overtas av staten. Da han 1829 skrev Christendommens Aand eller den evangeliske Lære, som inneholdt til dels rasjonalistiske teologiske synspunkter, kom han i heftig strid med W. A. Wexels, bl.a. på grunn av sitt kontroversielle syn på Jesu guddom. Treschows siste større verk, Om Gud, Idee- og Sandseverden (3 bd., 1831–33), gir en sammenfattende fremstilling av hans filosofi.