fransk maler, den sentrale skikkelse innen klassisk barokk. 1612 drog han fra Normandie til Paris, arbeidet først hos nederlenderen Ferdinand Elle og deltok deretter i utsmykningen av Luxembourgpalasset. 1624 drog han til Roma og vant etter hvert en sterk posisjon. 1640 ble han kalt til hoffmaler i Paris, men vendte på grunn av de franske kollegers misunnelse og intriger tilbake til Roma 1642 og ble der resten av livet.
Fra tiden før 1624 kjenner man få arbeider av Poussin, først og fremst noen pennetegninger til Ovids metamorfoser, de såkalte Adone-tegninger (Windsor). I den første tiden i Roma var han spesielt opptatt med studier, særlig av antikken og Rafael, som for ham representerte de store kunstidealer. Inspirerende betydning for ham fikk også Carraccienes kunstsyn slik som Domenichino realiserte det, etter hvert også Tizians frodige kolorisme. Ved en sammensmeltning av disse impulser skapte Poussin en klassisistisk kunst som er helstøpt, harmonisk og avbalansert, med hovedvekten ofte lagt på komposisjon og tegning.
Hans første store verk var Den hellige Erasmus' martyrium for Peterskirken (1629, nå Vatikanmuseet). Etter hvert fulgte bl.a. Dikterens inspirasjon (1636–38, Louvre), Et in Arcadia ego (Louvre), og Elieser og Rebecca. Senere arbeider var f.eks. Sabinerinnenes rov, Evdamidas' testamente (København), den allegoriske serie De 7 sakramenter (1635–42) og en rekke landskaper.
Poussin fikk enorm betydning for den følgende franske kunstutvikling, idet han la grunnlaget for den klassiske tradisjon som fører over Jacques Louis David og Jean Ingres til Paul Cézanne og Georges Seurat.