Det var mennesker i Newfoundland and Labrador for cirka 10 000 år siden. Innuer innvandret til Labrador og beothuker fra Labrador til Newfoundland. Omkring år 1000 hadde norrøne folk en kortvarig bosetning i L'Anse aux Meadows på nordspissen av Newfoundland. Giovanni Caboto (John Cabot) oppdaget Newfoundland i 1497. Kort tid etter fisket fartøyer fra England, Frankrike, Spania og Portugal hver vår på Grand Banks og returnerte om høsten til Europa med saltet torsk.
Jacques Cartier fastslo i 1535–1536 at Newfoundland er en øy, og to år senere gjorde John Gilbert krav på øya for England. Fra 1610 ble det opprettet flere engelske bosetninger på Newfoundland. Den første franske bebyggelsen ble opprettet i 1662. Krig mellom England og Frankrike brøt ut i 1689 og pågikk også i årene 1696–1697, og i 1705 ødela franskmenn mange engelske bosetninger. Ved Utrecht-traktaten i 1713 ble Newfoundland underlagt Storbritannia.
Etter hvert slo også mange irer seg ned, og i 1775 var folketallet rundt 12 000 innbyggere. De arbeidet hovedsakelig med båtbygging, fiske utenfor kystene og fangst av pelsdyr. Napoleonskrigene la fra 1799 en sterk demper på fisket, som fikk et oppsving da det franske nederlaget for Spania i 1811 gjenåpnet søreuropeiske markeder.
Folketallet økte under hele 1800-tallet, og Newfoundland ble en britisk koloni i 1855. På slutten av århundret åpnet bygging av jernbane indre områder. Franske fiskerettigheter ble gjeninnført i 1904.
Fiske, gruvedrift og cellulose- og papirproduksjon slet med gjeld og den økonomiske depresjonen i 1929 førte til konkurser. Andre verdenskrig førte til en høykonjunktur i Newfoundland and Labrador, og det ble bygd flyplasser for transatlantisk flyging. Med et knapt flertall i en folkeavstemning ble Newfoundland en del av Canada i 1949.
Fiskerier, fiskeindustri, cellulose- og papirfabrikkene samt mye jernmalm i Labrador førte til velstand i byer og vekstsentre, men spesielt fra bygdene utvandret mange yngre mennesker til andre deler av Canada og til USA. Arbeidsledigheten steg etter forbudet mot fiske på Grand Banks i 1997. Mellom 1970 og 2000 førte nedgangstider til ny utvandring, men starten på offshore oljeproduksjon i 1997 og av nikkelgruven Voisey's Bay i det nordlige Labrador i 2005 førte til økt økonomisk aktivitet og budsjettoverskudd for provinsen. Den fjerde offshoreplattformen kom i produksjon 2017.
Inuitene i Newfoundland and Labrador fikk i 2002 indre selvstyre i området Nunatsiavut (75 520 kvadratkilometer) som utgjør hele Labrador nord for Nain og en del av kystområdet sør for dette.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.