Anne Stine og Helge Ingstad påviste 1961 tufter av vikingbosetning ved L'Anse aux Meadows på nordspissen av Newfoundland og viste at landet var kjent allerede i norrøn tid. Newfoundland ble gjenoppdaget av John Cabot 1497 og formelt okkupert av Sir Humphrey Gilbert 1583. De fiskerike farvann ved øya ble alt fra ca. 1500 besøkt særlig av bretonske fiskere, og det vokste opp engelske og franske småsamfunn. Frankrike anerkjente 1713 Storbritannias suverenitet over Newfoundland, men beholdt enerett til fisket ved en del av kysten til 1904. Amerikanske fiskerettigheter ble avgrenset av Haagdomstolen 1910. Newfoundland fikk lovgivende forsamling 1832 og selvstyre 1855. Alt 1713 hadde Newfoundland fått seg tildelt jurisdiksjon over en kyststripe i Labrador, og denne ble 1927 utvidet til et område på 272 619 km2. Pga. økonomiske vansker måtte Newfoundland oppgi sin dominionstatus 1933 og stod under britisk administrasjon til det etter folkeavstemning (med knepent flertall) 1949 gikk inn som provins i Canada. I 2001 ble provinsens offisielle navn endret fra Newfoundland til Newfoundland and Labrador. L'Anse aux Meadows står på UNESCOs liste over verdens kulturarv