delstat i USA, ved Rio Grandes øvre løp, grenser i nord mot Colorado, i nordøst mot Oklahoma, i øst og sørøst mot Texas, i sør mot Mexico (Chihuahua) og i vest mot Arizona (helt i nordvest støter New Mexico også mot Utah); 314 939 km2 med 1 969 900 innb. (2007). Hovedstad: Santa Fe.
Navnet. New Mexico, 'Nye Mexico' ble navngitt av spaniere i Mexico som på 1500-tallet gjorde krav på landområder nord og vest for Rio Grande.
Natur
New Mexico ligger i sin helhet over 860 moh., og har en svært variert topografi. Den vestlige tredjedelen hører med til Coloradoplatået, med en høyde av 1500–2150 moh. En rekke isolerte vulkankjegler og restfjell (buttes) hever seg 300–900 m over platået. I sørvest finnes kantstilte horster med daler og delvis avløpsløse bassenger imellom. Den midtre tredjedelen domineres av nord–sørgående utløpere av Rocky Mountains (Southern Rocky Mountains), med høyder på godt over 3000 moh. Høyest er Wheeler Peak (4011 moh.) og Truchas Peak (3993 moh.), begge i nord. Østdelen hører til Great Plains og er et flatt prærieland som er oppskåret av dalførene til Pecos River og Arkansas' bielv Canadian River. Høyden avtar fra ca. 1500 m i nord til 1000 m i sør.
New Mexico har et nedbørfattig klima, og over halvparten av delstaten mottar mindre enn 500 mm nedbør i året, hovedsakelig som sommerregn (juni–august). Den naturlige vegetasjon er gressteppe i øst, barskog i fjellene og for øvrig gress- og busksteppe. 26 % av arealet er skogkledd.
Befolkning
Før den europeiske kolonisasjonen var New Mexico befolket av indianere. Pueblofolkene levde hovedsakelig som fastboende jordbrukere, mens navaho og apache, som innvandret fra nord omkring 1400-tallet, opprinnelig var nomadiske jegere og sankere. Etter hvert tok en del av dem opp jordbruk, og etter de hvites ankomst også sauehold og kvegdrift.
Den første spanske misjonsstasjonen ble bygd i 1610, og mange spaniere slo seg ned i området i løpet av 1700-tallet. Som andre delstater i det såkalte «Sun Belt» ('Solbeltet'), har New Mexico opplevd en svært sterk befolkningstilvekst og delstaten har siden 1930 hørt til de raskest voksende i USA. I perioden 1990–2000 var folketilveksten 20 %. I 2000 var 44,7 % av innbyggerne klassifisert som hvite, 42 % som hispanics, 9,5 % som indianere, som til størstedelen bor i reservater, og 1,9 % svarte. New Mexico var den første delstat i USA som innførte engelsk som offentlig språk, men tillater også bruk av spansk i statsadministrasjonen. Omkring 3/4 av befolkningen bor i byer. De største byene er Albuquerque, Las Cruces og hovedstaden Santa Fe.
Næringsliv
Siden den annen verdenskrig har store føderale militær- og forskningsinstallasjoner erstattet jordbruk og gruvedrift som viktigste inntektskilde. Det finnes en rekke anlegg for testing, utprøving og produksjon av våpen (deriblant atomvåpen, Los Alamos), deler til romfartsindustrien, avansert elektronikk m.m. Øvrig industri omfatter oljeraffinering, metallurgisk industri og produksjon av næringsmidler. New Mexico har store forekomster av uran, kobber og pottaske (kaliumkarbonat), videre olje og naturgass, bly, sink, beryllium og molybden. Ved dry farming og kunstvanning i elvedalene dyrkes korn, grønnsaker, frukt og bomull, men husdyrbruket er viktigere enn åkerbruket. Særlig i nord er det store kvegfarmer (1,6 mill. storfe 2001). Med behagelig klima, enestående naturseverdigheter, mineralkilder og tallrike indianske landsbyer trekker New Mexico til seg mange turister.
Det finnes flere institusjoner for høyere utdanning, bl.a. statsuniversitetet i Las Cruces (grunnlagt 1888) og University of New Mexico i Albuquerque (1889). Santa Fe Opera er en populær årviss begivenhet.