forkortet NV eller Nev. (ofte kalt The Sagebrush State, etter nasjonalblomsten sagebrush – en malurtart, salvie, The Silver State, 'Sølvstaten' eller The Battle-Born State, 'Staten som er født i krig', sikter til at Nevada ble opptatt i unionen under borgerkrigen), delstat i USA, en av fjellstatene, grenser i nord mot Oregon og Idaho, i øst mot Utah, i sørøst mot Arizona og i vest mot California; 286 369 km2 med 2 5700 551 innb. (2010). Hovedstad: Carson City.
Natur
Nesten hele Nevada ligger innenfor det avløpsløse, ørkenaktige Great Basin, 'Store basseng', karakteristisk med sine mange nord–sør-gående fjellkjeder (2500–3500 moh.) med flate bassenger imellom. Grensen mot California følger stort sett fjellkjeden Sierra Nevada. Statens høyeste fjell, Boundary Peak (4005 moh.), ligger på sørvestgrensen i White Mountains, en nordlig utløper av Sierra Nevada. I Snake Range lengst i øst når Wheeler Peak 3982 moh. Colorado River følger Nevadas sørøstgrense gjennom en serie kunstige reservoarer (bl.a. Lake Mead), mens Humboldt River krysser delstaten fra øst til vest til den tørker ut ved Carson Sink.
Klimaet er utpreget kontinentalt med mye sol og for det meste under 250 mm nedbør i året. Middeltemperatur i Las Vegas (665 moh.) lengst i sørøst er 6 °C i januar og 32 °C i juli, mens Reno (1340 moh.) har –1 °C i januar og 20 °C i juli. Årlig nedbørmengde er henholdsvis 100 mm og 190 mm. I fjellene vokser barskog, ellers har Nevada busksteppevegetasjon.
Befolkning
Nevada var opprinnelig befolket av ulike indianerstammer, bl.a. paiute, shoshoni og mohave. Den europeiske koloniseringen startet for alvor etter de store gullfunnene ved Virginia City i 1859, og folketallet økte fra ca. 7000 i 1860 til 42 000 i 1870. Frem til 1930-årene var imidlertid næringsgrunnlaget svært ensidig og befolkningsutviklingen preget av vekselvis vekst og tilbakegang, før legaliseringen av hasardspill og byggingen av Hooverdammen skapte basis for en mer varig økonomisk og befolkningsmessig fremgang. I tiårsperiodene 1960–70, 1970–80, 1980–90 og 1990–2000 økte folketallet i Nevada raskere enn i noen annen delstat i USA (med henholdsvis 72 %, 64 %, 49 % og 66 %). Av innbyggerne var i 2000 65 % hvite, 7 % svarte og 20 % spansktalende. Den indianske befolkning utgjorde 1,3 % av befolkningen. Av disse bor om lag halvparten i reservater. 92 % av befolkningen bor i byer. Største byer er Las Vegas og Reno.
Næringsliv
Pga. mangelen på nedbør kan størstedelen av landet bare brukes til beite, og i 2004 fantes 500 000 storfe og 100 000 sauer. Ved hjelp av kunstig vanning dyrkes høy og andre fôrvekster, bygg, hvete, poteter, tomater, bomull m.m. i elvedalene. Gruvedriften er viktig og Nevada er landets ledende utvinner av gull og sølv. Brytningen av kobber opphørte i 1970-årene. Turist- og fornøyelsesindustrien spiller en meget viktig rolle og er i dag statens klart viktigste inntektskilde. Turisttrafikken er konsentrert til Las Vegas og Reno, og er basert på lovlig «gambling», prostitusjon, liberal skilsmisselovgivning, kongresser m.m. Siden 1950-årene, da Nevada Test Site ble opprettet, har forsvaret drevet øvelser og utviklingsarbeid i Nevadaørkenen, med bl.a. testområder for kjernevåpen og store militærbaser. Dette er en viktig inntektskilde for delstaten. Statsuniversitetet har avdelinger i Reno (grunnlagt 1874) og Las Vegas (1957), og er den fremste institusjon for høyere utdanning.
Historie
Den første europeiske utforskning av Nevada fant sted i 1776 av spanske misjonærer fra New Mexico. Området ble avstått til USA av Mexico 1848, og omtrent samtidig slo de første (mormonske) nybyggerne seg ned. Området hørte en tid sammen med Utah, men etter de første gull- og sølvfunn 1859 vokste folketallet sterkt, og i 1861 ble Nevada utskilt som eget territorium, fra 1864 med status som USAs 36. delstat.
Nevada sender to senatorer og tre representanter til Kongressen.