retning innen 1920-årenes kunst, med sentrum i Tyskland. Retningen var en reaksjon mot ekspresjonismen og ville føre malerkunsten tilbake til virkeligheten gjennom en skarp iakttagelse av objektet, tydelig tegnemåte og en særdeles fast billedoppbygning. I kraft av dette programmet var den også en reaksjon mot impresjonismen.
Retningens mest kjente malere var George Grosz, Otto Dix og Max Beckmann. Neue Sachlichkeit kan sees som en mindre fruktbar parallell til den franske surrealisme. Omkring 1930 var retningens rolle utspilt, men den hadde rukket bl.a. å tilføre norsk maleri verdifulle elementer. Blant de norske malere som i 1920-årene var opptatt av retningen, kan nevnes Leon Aurdal, Otto Sverdrup, Henrik Finne, Rolf Rude og Ridley Borchgrevink.
I videre sammenheng er retningen en del av en nøktern, til tider klassisk inspirert søken mot saklighet, som vi møter i samtidige strømninger i litteratur og musikk, og særlig i arkitektur og brukskunst, hvor Neue Sachlichkeit peker direkte mot funksjonalismen. Parallellretninger i andre land var pittura metafisica i Italia, verismen i Frankrike og Sir Stanley Spencers klassisisme i England.