Kanton i Sveits, nordvest for Lac de Neuchâtel og dens avløp Zihl (fransk Thièle) og i sin helhet i Jurafjellene; 803 km2 med 166 950 innb. (2003). Hovedstad: Neuchâtel.
Landskapet preges av parallelle kalkkjeder med strøkretning sørvest–nordøst, opptil 1555 m høye. Befolkningen er fransktalende og overveiende reformerte. Husdyrhold og skogbruk, vindyrking (les Vignobles). Betydelig industri, i første rekke urindustri, med sentrum i La Chaux-de-Fonds og Le Locle. Ellers betydelig elektroteknisk industri og maskinindustri.
Historie
Neuchâtel var fra omkring år 1000 et grevskap, fra 1648 fyrstedømme. Etter opphevelsen av det nantiske edikt (1685) stor innvandring av franske hugenotter. Fyrsteslekten døde ut 1707, og kongen av Preussen ble valgt til ny fyrste. Preussen avstod 1806 Neuchâtel til Napoleon, men fikk det tilbake 1814. I og med at Neuchâtel samtidig ble opptatt som 21. kanton i det sveitsiske edsforbund, fikk det en dobbeltstatus som både monarki og republikk, et forhold som førte til store indre stridigheter. Republikanske forsøk på maktovertagelse 1831 og 1848; i det siste året ble en republikansk forfatning gjennomført. De følgende årene var preget av sterk uro inntil Preussen etter en stormaktskonferanse 1857 oppgav sine rettigheter.