Nestorkrøniken

Nestorkrøniken er altså kun overlevert i senere kompilasjoner (samlinger). Verket fikk sin endelige utforming i 1113, da munken Nestor fra huleklosteret, kjent som forfatteren av Feodosij-vitaet, på grunnlag av flere forgjengeres arbeider skapte Beretningen om de forgangne år. I denne redaksjonen føres fortellingen opp til samtiden, slik at fyrst Svjatopolk Izjaslavitsj (1093–1113) fremstår som den sentrale skikkelsen.

Krøniken er overlevert som del av en kompilasjon, men er også selv et kompilatorisk verk. Teksten bærer preg av å ha blitt til over en lang periode. Den har en annalistisk grunnstruktur, der historiske begivenheter fortelles kronologisk, men også med mange innskutte tekstpartier.

Et eksempel er Fortellingen om kristendommens første utbredelse i Rus, en kirkehistorie som oppstod under fyrst Jaroslavs tid, med følgende deler:

1. Beretninger om fyrstinne Olgas dåp og død,
2. Beretningen om varjag-martyrene,
3. Beretningen om Rus’ dåp,
4. Den greske «filosofs» tale til fyrst Vladimir om kristendommen,
5. Lovprisningen av fyrst Vladimir,
6. Beretningen om Boris’ og Glebs martyrium,
7. Lovprisningen av fyrst Jaroslav.

Den russiske middelalderforskeren Dmitrij Likhatsjov mener at disse tekstene en gang har utgjort en helhet, mens de i den bevarte redaksjonen er spredt utover krønikens enkelte år. Likhatsjovs argumenter er av språklig og stilistisk art.

Hele Nestorkrønikens kompliserte tilblivelseshistorie ble utforsket av den russiske filologen Aleksej Sjakhmatov (1864–1920). Hans rekonstruksjon er blitt stående, med enkelte justeringer, frem til i dag.

• Russlands historie
• Ukrainas historie
• Storfyrster av Kiev
• Kievriket
• Gardarike

• Nestorkrøniken på kryllisk med introduksjon og forklaring på engelsk av Donald Ostrowski
• Engelsk oversettelse ved Samuel Hazzard Cross og Olgerd P. Sherbowitz-Wetzor (PDF)