Nestorkrøniken

eller Fortellingen om de forgangne år, også kalt Oldkrøniken, det viktigste russiske historieverk fra middelalderen. Verket er trolig redigert mellom 1110 og 1120 av bl.a. munken Nestor fra Kiev, men bygger på opptegnelser gjennom flere generasjoner. Det omhandler i annalistisk form de russiske områders historie fra 800-tallet, med vekt på Kievrikets utvikling. Nestorkrøniken er skrevet dels på kirkeslavisk, dels på russisk, og har betydelig litterær verdi. De eldste bevarte håndskrifter er Laurentiushåndskriftet (1377) og Hypatiushåndskriftet (1400-tallet).