Nepal betegnes av FN som et av verdens fattigste og minst utviklede land (MUL). Om lag 25 prosent av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen (2016).
Nepal har ingen kysttilgang og mangler betydelige ressurser for økonomisk utvikling, og utviklingen hemmes av et utilstrekkelig transportnettverk. Økonomien er sterkt avhengig av import av de fleste produkter og eksporterer en del skog- og landbruksprodukter til utenlandske markeder.
Landet importerer viktige varer, for eksempel drivstoff, byggematerialer, gjødsel, metaller og de fleste forbruksvarer, og eksporterer produkter som ris, jute, tømmer og tekstiler. Den økonomiske politikken har i liten grad bidratt til å fremme økonomisk vekst og til å tiltrekke seg utenlandsk kapital. Utenlandsk bistand finansierer de fleste av regjeringens utviklingsprogrammer.
Kraftige jordskjelv i 2015 førte til at enda flere mennesker falt under fattigdomsgrensen, og viktig infrastruktur ble ødelagt. Jordskjelvet satte landets økonomiske utvikling tilbake. Den politiske ustabile situasjonen de siste årene og politiske protester, overveiende i den sørlige Tarai-regionen, har hindret gjenoppbygging etter jordskjelvene og forhindret mye trengte økonomiske reformer. Andre utfordringer for Nepals økonomiske vekst er landets geografiske beliggenhet, vedvarende strømmangel og underutviklet infrastruktur.
Jordbruk er den viktigste næringen. Nærmere tre fjerdedeler av arbeidsstokken er sysselsatt i jordbruket, som står for om lag en tredjedel av landets BNP. Den industrielle aktiviteten er i hovedsak foredling av jordbruksprodukter som linser, jute, sukkerrør, tobakk og korn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.