Økonomi og næringsliv i Nepal

Økonomien har i stor grad vært avhengig av lån og bistand utenfra. I 1992 innledet regjeringen en avregulering av økonomien for å tiltrekke utenlandske investorer, og flere statseide bedrifter ble privatisert. Ved tusenårsskiftet ble om lag en tredel av statens utgifter dekket ved bistand. Til tross for borgerkrigen (1996–2006) har Nepal også i senere år registrert økonomisk vekst, om enn fra et svært lavt nivå. I 2001 fattet regjeringen vedtak om jordreform, som var et av maoistbevegelsens fremste krav. Veksten kommer for en stor del av arbeidsmigrasjon. Nepal ble i 2004 opptatt som medlem av WTO.

De hyppige regjeringsskiftene de siste årene har ført til at den økonomiske situasjonen også har vært ustabil. Politisk ustabilitet har de siste årene forsinket statsbudsjettene og økonomiske reformer.

Turisme har etter hvert vokst til å bli en viktig inntektskilde for landet. Dette har imidlertid også gjort mange av landets innbyggere sårbare for politisk turbulens ettersom turistene uteblir når det blir uroligheter.

Størsteparten av Nepals befolkning (cirka 75 prosent) er sysselsatt innen landbrukssektoren, og landbruksprodukter står for godt over halvparten av landets eksportinntekter. Likevel er landbruksproduktiviteten svært lav, og inntektene fra jordbruk utgjør kun en tredjedel av landets BNP.

Det lave utbyttet fra jordbruket skyldes mangel på gjødsel, frø og lite bruk av moderne teknologi. Kun en liten andel av Nepals kultiverte areal er under vanning, og derfor er mye av jordbruksproduksjonen sårbar for værforholdene.

Tarai-regionen er det området med størst potensial for landbruksproduksjon. I fjellområdene er potensialet for å øke produksjonen begrenset.

Det dyrkes ris, sukkerrør, mais, hvete, poteter, hirse, belgfrukter, bygg, jute og tobakk. I dalene og på sletta i sør dyrkes også krydder. I fjellskråningene i Himalaya dyrkes viktige medisinske planter. Det drives oppdrett av storfe, bøfler, geiter og sauer. I over 3000 meters høyde er fedriften viktigst.

Omtrent en tredjedel av Nepals totale areal er dekket av skog, og det meste av skogen er statseid. Skogen gir trevirke og dessuten produkter som gummi, harpiks og fargestoffer. Svært mye av trevirket blir brukt til brensel (80 prosent av det totale energiforbruket). Dette har bidratt til avskoging med påfølgende erosjonsproblemer.

Til tross for overhogst er tømmer en av landets mest verdifulle ressurser. Eksport av skogsprodukter er en viktig inntektskilde, og nesten alt tømmer eksporteres til India.

Store prosjekter har blitt gjennomført for å hindre jorderosjon og avskoging.

Nepal er et av verdens minst industrialiserte land, og inntekter fra industrien utgjør om lag 14 prosent av BNP (2017).

Den politisk ustabile situasjonen har lagt en demper på landets industrivekst. Tradisjonell småindustri i hjemmene står for en del av verdiskapningen.

Industriproduksjon er liten, men likevel i vekst. De fleste bedriftene er små, og de fleste driver med bearbeiding av landbruksprodukter. Juteindustrien har en viss betydning for inntjening av utenlandsk valuta. Sukkerfabrikker ligger i Birātnagar, Birganj og Bhairahawā. Det finnes en rekke ris- og oljemøller i Tarai. Andre næringer er murstein- og flisproduksjon, behandling av byggematerialer, sigarettproduksjon og sementproduksjon.

Generelt er det flere industrivirksomheter i privat sektor, enn i offentlig sektor. Hovedområdene for industrivirksomhet er Birātnagar, Birganj-Hitaura korridoren og Kāthmāndu-dalen.

Det foregår noe oljeleting i Nepal. For øvrig er mineralforekomstene i liten grad kartlagt.

Manglende tilgang på egne forekomster av kull, råolje og naturgass, samt et svakt utviklet transportnettverk, har gjort at lokale bioenergiressurser har blitt den viktigste energikilden i Nepal. I 1990 var 90 prosent av energiforbruket basert på bioenergi. Som følge av et økende forbruk av kull og petroleumsprodukter ble denne andelen i 2019 redusert til 76 prosent av et samlet forbruk av primærenergi på 585 petajoule (PJ). Per innbygger utgjorde det 20,7 gigajoule (GJ). Gjennomsnittet for hele verden er 79,1 GJ per innbygger.

To mindre jernbaner forbinder Nepal med Indias jernbanenett. Veinettet og veiforbindelsene med India og Tibet er utbygd med hjelp fra USA, India og Kina. Veinettet er totalt cirka 28 000 kilometer. Nepal Airlines eies av Nepals regjering, og i tillegg er det flere private flyselskaper.

Tepper, tekstiler og pashminasjal har tradisjonelt vært landets viktigste eksportvarer. Matvarer og råvarer (kobber, bly, kvarts, lignitt) blir også eksportert. India er den viktigste handelspartneren, og i tillegg er Kina, Japan, Singapore og USA betydningsfulle handelspartnere. Nepal har siden 2001 vært tilsluttet den sørasiatiske frihandelsavtalen SAFTA; siden 2004 også medlem av WTO. I 1993 ble valutaen rupi fullt konvertibel.

Flere hundre tusen nepalere er gjestearbeidere i utlandet, og deres pengeoverføringer til hjemlandet er av stor betydning for landets økonomi.

• Nepal
• Nepals befolkning
• Nepals geografi
• Nepals historie
• Nepals politiske system